22.000 skolebarn var borte i minst én måned i skoleåret i fjor

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt 22.000 elever i barne- og ungdomsskolen var borte fra skolen i minst én måned i løpet av skoleåret 2016/2017. Tallene bekymrer eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare i Oslo, Bærum, Bergen, Stavanger og Trondheim hadde 7.031 elever et lignende fraværsnivå, ifølge en undersøkelse utført av Utdanningsnytt.

– Disse elevene vil antakelig slite i overgangen fra ungdomsskolen til videregående. De vanskene du tar med deg i skoleløpet, er vanskelig å korrigere senere. Det kan være ekstremt vanskelig å snu en trend som er etablert tidligere, sier forsker Robin Ulriksen i Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Åshild Bruun-Gundersen (Frp) i Stortingets utdanningskomité mener konsekvensene av høyt fravær i fag bør være at elever må gå om igjen i disse fagene. På denne måten ønsker hun å sikre at elever har et faglig godt nok grunnlag for å begynne på videregående. Hun beskriver fraværsnivået som alvorlig.

– Fremskrittspartiet mener derfor man nå må se på muligheten for å innføre en fraværsgrense i ungdomsskolen. En slik fraværsgrense har fungert godt i videregående skole, hvor fravær har sunket mye og flere fullfører skoleløpet, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skolevegring

Forsker Trude Havik ved Universitetet i Stavanger har tatt doktorgrad på skolevegring.

– Skolevegring er ingen diagnose. At et barn vegrer seg for å gå på skolen, kan ha mange årsaker. Noe kan forklares ved barnet selv eller forhold i familien, men det kan like gjerne skyldes forhold på skolen. Det er summen av risikofaktorer som gjør at barn ikke går på skolen og til slutt kan falle ut derfra, sier Havik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Havik er en av dem som savner offentlig fraværsstatistikk fra grunnskolen. Kun fem av de 148 norske kommunene har sentrale tall på fravær i grunnskolen, og verken Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet eller Statistisk sentralbyrå har slike tall.

Ønsker ikke statistikk

Kunnskapsdepartementet har sentrale tall for fravær fra videregående skole, men ikke for barne- og ungdomsskolen. Det er heller ikke noe departementet vil jobbe for å få.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er generelt forsiktige med å innføre ny statlig rapportering på skolene, fordi det stjeler verdifull tid fra lærere og rektorer, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H).

Hun ønsker heller at rektorer og skolene skal hjelpe den enkelte elev som har mye fravær.

– Det er bekymringsfullt når elever er mye borte fra skolen. Både fordi elevene går glipp av viktig undervisning, og fordi det gjerne er et tegn på at noe er galt i eller utenfor skolen, sier Høistad Sjøberg.

Bruun-Gundersen i Frp reagerer på at mange kommuner ikke har tall på fraværet i grunnskolen.

– Kommunene har et særlig ansvar for å følge opp elever med høyt fravær, og kommunene må ha dialog med foreldre i de tilfellene der barn ikke møter opp på barneskolen.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det skoleåret 2017–18 drøyt 630.000 elever i grunnskolen.