Norge åpner for økt og forlenget amerikansk militær tilstedeværelse

Norge sier ja til flere amerikanske styrker i nord

<p>Et 747-fly med 300 soldater fra det amerikanske marinekorpset (USMC) på Værnes . Foto: Ned Alley / NTB scanpix</p>
Et 747-fly med 300 soldater fra det amerikanske marinekorpset (USMC) på Værnes . Foto: Ned Alley / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Regjeringen sier ja til å la flere amerikanske soldater trene i Norge, men advares mot å la dem bli en erstatning for norske soldater i nord.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis dialogen med amerikanerne fører til enighet, vil ordningen omfatte inntil 700 soldater, fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms. Rotasjonsordningen ble innført i 2017 og er allerede besluttet videreført ut 2018 med om lag 330 soldater på Værnes.

En utvidelse er i tråd med ambisjonen i langtidsplanen, som Stortinget har sluttet seg til, om å legge til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker, ifølge Forsvarsdepartementet.

– Forsvaret av Norge er avhengig av støtte fra våre allierte i NATO, slik det også er for de fleste andre NATO-land. For at denne støtten skal fungere i krise og krig, er vi helt avhengig av å trene og øve sammen i fredstid, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

– Vi må legge forholdene til rette for god og effektiv trening. Dette er grunnen til at vi ønsker å forlenge og utvide dagens ordning med US Marine Corps, understreker han.

Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) informerte tirsdag Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité om regjeringens beslutning og fikk ifølge Søreide bred tilslutning.

Ap stiller betingelser

Aps forsvars- og utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt sier regjeringens beslutning er en oppfølging av det partiet lenge har ønsket, nemlig økt NATO-nærvær i Europa.

– Men det er noen betingelser. Finnmark landforsvar skal være norsk, og vi kan ikke ta ned antallet soldater som står i Indre Troms, og samtidig invitere så mange amerikanere, sier hun til NTB.

Huitfeldt viser til at Stortinget ikke har tatt stilling til spørsmålet om å ta ned 2. bataljon på Skjold, noe som var en sentral del av forhandlingene om fremtidens norske landmakt.

– Dette henger jo sammen, for det handler om balansen i denne landsdelen. Vi må ha stående styrker på Skjold, sier Huitfeldt, som legger til at man ikke kan se på økt amerikansk nærvær som kompensasjon for fravær av norske styrker.

– Uklokt

SV-leder Audun Lysbakken mener Norge er best tjent med å ha en sterk norsk militær tilstedeværelse i nord, ikke å flytte amerikanske soldater nordover.

– Det som bør være målet for norsk sikkerhetspolitikk er lavest mulig spenning i nord. Det bidrar vi til gjennom tydelig norsk tilstedeværelse. Men å få flere soldater på norsk jord og flytte de lenger nordover, kan bidra til det motsatte. Jeg mener det er uklok og misforstått sikkerhetspolitikk.

Lysbakken mener det økte amerikanske nærværet «i beste fall er en uthuling av norsk basepolitikk».

– Regjeringen dreier norsk forsvarspolitikk i retning større avhengighet av USA, samtidig som den ikke makter å prioritere vårt eget nasjonale forsvar, sier SV-lederen.

Forsvarer ordning

Ine Eriksen Søreide er imidlertid klar på at øving og trening med allierte i Norge er i norsk interesse.

– Og dette er noe som er godt innenfor etablerte retningslinjer og ikke minst basepolitikken, sier hun.

Baseerklæringen fra 1949 slår fast at fremmede makter ikke skal ha rett til å åpne militærbaser i Norge i fredstid. Samtidig har Russland flere ganger tidligere reagert på det amerikanske nærværet i Trøndelag.

– Det er ingen reell saklig grunn til at Russland skal reagere på dette, men vi forventer at det kan komme reaksjoner fra Russland fordi det har vi alltid fått, sier Eriksen Søreide.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden