Polititjenestemann vant over staten i Høyesterett: Reisetid er arbeidstid

Høyesterett, Illustrasjonsfoto.
Høyesterett, Illustrasjonsfoto. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyesterett slår fast at offentlig ansatte som er sendt på reise og som står til arbeidsgivers disposisjon under reisen, skal regne selve reisen som arbeidstid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dommen kan bli gjeldende for flere hundre tusen arbeidstakere her i landet, selv om det er uenighet om hvor prinsipiell og vidtrekkende høyesterettsdommen er. Slik regelverket blir praktisert i dag, vil reisetiden normalt regnes som fritid, og man vil ikke ha rett til lønn eller avspasering med mindre det er avtalt med arbeidsgiver.

– Høyesterett har nå skapt klarhet i hva vi kan definere som arbeidstid i staten. Vi forventer nå at staten som arbeidsgiver rydder opp i egen begrepsbruk, og at ansatte som faktisk utfører arbeid på reise, også får betalt for dette, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Staten uenig

Politiets Fellesforbund har vært partshjelper for polititjenestemannen som for fire år siden saksøkte staten. Avgjørelsen vil bidra til «et sunnere arbeidsliv», slik forbundsleder Sigve Bolstad formulerer det overfor NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringsadvokaten, som representerte staten i retten, er av en helt annen oppfatning. Dommen har begrenset betydning utover den aktuelle saken og tilfeller som ligner, mener advokat Siri K. Kristiansen.

– Den vil gjelde for polititjenestemenn og andre grupper som er underlagt en særskilt tilkallingsrett, som de som reiser i tjenestebil, har med seg utstyr og er kontaktbar for arbeidsgiver utover det normale, sier hun.

Bakgrunn: Høyesterett avgjør om reisetid er arbeidstid

Saksøkte staten

Tjenestemannen tapte i både tingretten og lagmannsretten, og etter at saken ble anket inn for landets øverste domstol, har EFTA-domstolen gitt en rådgivende uttalelse om hvordan arbeidstidsdirektivet skal forstås. Uttalelsen har veid tungt i Høyesteretts behandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utgangspunktet for vurderingen er saken til en polititjenestemann som til vanlig arbeidet på Gaular lensmannskontor i Sogn og Fjordane. I flere tilfeller der han ble sendt ut på oppdrag andre steder i regionen, ble reisetiden ikke godkjent som arbeidstid. Dommen i Høyesterett gir en ny forståelse av hvordan reglene skal praktiseres og kan potensielt gjelde for alle ansatte i offentlig sektor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har vært svært viktig for oss å få slått klart fast hva som skal regnes som arbeidstid, med hensyn til rettigheter for blant annet overtidsbetaling, hviletid og yrkesskadeforsikring, sier Lied.

Hvor avslappende eller anstrengende reisen er, har ingen betydning for vurderingen av om reisetid også er arbeidstid, ifølge EFTA-domstolen. Videre heter det at så lenge reisen er nødvendig for å utføre oppdraget, er den ansatte per definisjon i arbeid. Det har heller ikke noen betydning hvor ofte den ansatte sendes ut på oppdrag utenfor sitt vanlige arbeidssted.

Vikarer skal likebehandles

I behandlingen av en annen sak hvor det også falt dom mandag, slår Høyesterett fast at innleid arbeidskraft har krav på den samme reisegodtgjørelsen som fast ansatte. Saken gjelder en vikar i Statens vegvesen, innleid gjennom Manpower, som tidvis måtte reise fra Tønsberg til Larvik – i likhet med sine fast ansatte kollegaer – for å jobbe. Kollegaene fikk egen godtgjørelse for reisene, men Manpower nektet vikaren den samme godtgjørelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likebehandlingsprinsippet i tjenestemannsloven gjelder også reisetidsgodtgjørelsen, konkluderer Høyesterett: «Den likelydende bestemmelsen i arbeidsmiljøloven (…) er nå gjort gjeldende også for arbeidstakere i staten», skriver domstolen.

– Om arbeidsgivere hadde fått anledning til å forskjellsbehandle fast ansatte og vikarer, ville resultatet vært at arbeidsgivere hadde fått et økonomisk insentiv til å utvide bruken av vikarer på bekostning av fast ansatte. Det har Høyesterett nå satt en stopper for, sier advokat Vetle Rasmussen i Parat, hvor vikaren er organisert.