Ap skuffet over at budsjettavtalen ikke gir penger til landmakt

Kjell Ingolf Ropstad (f.v., KrF), Abid Q. Raja (V), Helge André Njåstad (Frp) og Henrik Asheim (H) kunne torsdag legge fram en avtale om revidert nasjonalbudsjett. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Kjell Ingolf Ropstad (f.v., KrF), Abid Q. Raja (V), Helge André Njåstad (Frp) og Henrik Asheim (H) kunne torsdag legge fram en avtale om revidert nasjonalbudsjett. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I budsjettavtalen utsetter regjeringen nok en gang å gi penger til investeringer i Hæren. Anniken Huitfeldt (Ap) er svært skuffet. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kan nesten ikke tro det er sant at de igjen utsetter. Hæren har blitt totalt nedprioritert av denne regjeringen, sier Huitfeldt, som er leder i utenriks- og forsvarskomiteen, til NTB.

Huitfeldt, som fredag var tilbake i Norge etter et komitébesøk i Russland, er ikke imponert over det KrF har fått til i forhandlingene. Både Ap og KrF har vært svært misfornøyde med hvordan regjeringen i revidert budsjett svarte på Stortingets bestilling fra i fjor høst om landmakt, særlig når det gjelder helikoptre og stridsvogner.

– Dette er fjerde gangen de utsetter investeringene til Hæren. Men det er jo utsettelsene som skaper problemer for Hæren, sier Huitfeldt, som påpeker at Stortinget allerede i 2012 vedtok at Hæren skal få nye stridsvogner.

Ifølge Huitfeldt er budsjettavtalen en innrømmelse fra regjeringen om at de ikke følger opp landmaktavtalen og løftet om at pengene skulle komme i revidert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå må vi sette oss ned og finne ut hva vi skal gjøre, sier hun.

Får mer tid

Ap og de fire ikke-sosialistiske partiene var med i avtalen om landmakten, altså Hæren og Heimevernet.

Ifølge KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad gir den ferske budsjettavtalen regjeringen mer tid til å svare på vanskelige spørsmål om helikopterberedskap i nord og stridsvogner.

– Regjeringen har sagt at det ikke var mulig å oppfylle kravene om helikoptre og stridsvogner, sier Ropstad til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge regjeringen har det ikke vært mulig å låne eller leie inn mer moderne stridsvogner allerede i 2019. Når det gjelder helikopterberedskapen, mener regjeringen at den er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den modellen som er lagt fram.

– Regjeringen får nå litt bedre tid til å svare på hvordan man kan sikre en god beredskap på helikoptersiden og fremskynde investeringen i stridsvogner, sier Ropstad til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen bes nå om å «foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for Langtidsplanen for Forsvaret».

Nøtten er stridsvogner

Leder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund (NOF) stiller seg avventende og vil vite mer om hva som ligger i en «samlet gjennomgang».

– Hvis man legger godviljen til, er det fullt mulig å gjennomføre de fire punktene i Stortingets vedtak innenfor rammene av gjeldende langtidsplan fram til 2020. Men etter 2020 blir det problemer, sier han til NTB.

Å sikre bedre helikopterkapasitet i nord, økt satsing på Heimevernet og en bedre oppsatt bataljon på Skjold vil ikke kreve store endringer og mye mer penger, fremholder han.

– Den store budsjettmessige nøtten er stridsvogner. Der er det ikke økonomisk handlingsrom før etter 2020. Hvis man skal fremskynde oppgradering av stridsvognene, må noe annet flyttes på, sier Bongo.

Han viser til mantraet om at landforsvaret er det viktigste i Forsvaret, og at stridsvogner er det viktigste i landmakten.

– Overordnet er vi kritiske til at BNP-andelen som brukes på Forsvaret, snarere faller enn øker, sier Bongo.