Meny

6.000 statsansatte kan gå ut i streik torsdag

Kan riksmekler Nils Dalseide forhindre streik i staten? Meklingen starter tirsdag, men kommer ikke partene til enighet innen fristen, står over 6.000 statsansatte klar til å gå ut i streik fra torsdag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Riksmekler Nils Dalseide skal de to neste døgnene forsøke å redde årets statsoppgjør. Hvis han ikke lykkes, blir det storstreik i staten fra torsdag. 

Forhandlingene i statsoppgjøret brøt sammen i slutten av april. Tirsdag klokken 10 møtes partene til et nytt forsøk på å komme til enighet hos Riksmekleren. De fire sammenslutningene LO Stat, Unio, Akademikerne og YS har varslet at de til sammen vil ta ut rundt 6.200 i streik fra torsdag morgen, dersom partene ikke kommer til enighet.

Dersom en eventuell konflikt skulle vedvare, har organisasjonene varslet at hele 77.000 statsansatte kan gå ut i streik.

Kan miste eksamen

LO Stat vil ta ut totalt 4.000 medlemmer i første streikeuttak, og forbundet konsentrerer seg særlig om Oslo og Trondheim, der en rekke ansatte ved de to byenes Nav-kontorer og skattekontorer tas ut. I tillegg rammes Oslo fengsel og Trondheim fengsel, samt restaureringen av Nidaros domkirke.

Alle departementene og en rekke underliggende direktorater og etater, vil også rammes. Blant annet varsles det uttak av nærmere 200 ansatte i politiet og Politidirektoratet.

Fakta om statsoppgjøret 2018:

* Gjelder ansatte i staten som er organisert i enten LO, YS, Unio eller Akademikerne. Kommunal- og moderniseringsdepartementet forhandler på vegne av staten.

* Tarifforhandlingene brøt sammen i slutten av april. Oppgjøret går til mekling hos Riksmekleren 22. mai, med frist natt til midnatt 23. mai.

* Sammenslutningene har varslet at de vil ta ut 6.000 ansatte i streik torsdag dersom meklingen ikke fører fram. Nærmere 77.000 ansatte kan i verste fall bli tatt ut i streik ved en langvarig konflikt.

* Forhandlinger om lønn og uenighet om fordeling av lønn mellom sentralt og lokalt nivå anses å være de mest krevende sakene i det statlige oppgjøret.

* Arbeidsgiver og Akademikerne ønsker mest mulig av potten fordelt lokalt i direktoratene og virksomhetene. De mener dette er nødvendig for å kunne rekruttere ansatte med høy kompetanse.

* LO, YS og Unio krever at mest mulig av potten fordeles sentralt for å kunne løfte enkeltgrupper og sørge for å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn. De mener økt lokal lønnsdannelse i praksis truer streikeretten.

Aktuelt:  Professor kritisk til NRK-streik

Unio vil ta ut 1.100 medlemmer i sitt første streikeuttak. Dette gjelder blant annet ansatte på universitet og høgskoler, ulike yrkesgrupper i politiet, skatterevisorer og Nav-ansatte.

Ni av landets universiteter og høgskoler kan bli tatt ut i streik torsdag 24. mai – noe som kan gjøre at mange studenter kan risikere å ikke få avlagt eksamen.

Dette gjelder Universitetet i Agder, Høgskolen i innlandet, Oslo Met – storbyuniversitetet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU, Høgskulen på Vestlandet (Bergen) og Universitetet i Bergen.

Aktuelt:  Hans (69) har jobbet for lenge – taper tusenlapper i pensjon

LO forberedt på streik

Akademikerne tar i første omgang ut 814 medlemmer ved et brudd. Disse jobber primært i Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Mattilsynet, Nav, Politiet, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt.

YS har varslet at de vil ta ut 300 medlemmer fra departementene, Tolldirektoratet og Bjørgvin fengsel i Bergen i sitt første streikeuttak.

LO Stat-leder Egil André Aas sier organisasjonen vil jobbe hardt for å finne en løsning.

– Det er alltid målet. Samtidig er det slik at vi også må forberede oss på at dette ender med streik, sier han.

Aktuelt:  Fremskrittspartiet frir til LO

Krangler om fordeling

LO, YS og Unio brøt forhandlingene 29. april, og begrunnet det med at staten ville gi det de mente var en for stor andel av potten til lokal fordeling, og at tilbudet ikke var godt nok til å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn.

Akademikerne, som har sin egen tariffavtale med staten, forhandlet videre i ytterligere to dager, før de også brøt. Der var hovedbegrunnelsen at den økonomiske rammen ikke var god nok, og at de ikke fikk gjennom tilstrekkelige endringer på andre områder i tariffavtalen, som spørsmål knyttet til sosiale bestemmelser, opplæringsmidler og pensjon.

I staten ønsker Akademikerne som arbeidsgiveren at mest mulig av lønnspotten skal fordeles lokalt ute i direktoratene og virksomhetene, mens LO, YS og Unio krever at brorparten av midlene skal fordeles sentralt. De førstnevnte mener det er nødvendig for å sikre høyt utdannet arbeidskraft, mens de sistnevnte mener det vil føre til en usolidarisk lønnspolitikk og økende lønnsforskjeller og true streikeretten.

Aktuelt:  Listhaug: LO og Ap eier ikke 1. mai

Populært