Meny

Wenche Blomberg: – Oslos vanskjøtsel gjør Prindsen avhengig av alkohol

PRINDSEN: I Storgata 36 ligger den arkitektoniske perlen Prinds Christian Augusts Minde, som etter å ha vært lysthus med laurbær- og appelsintrær på 1600-tallet, ble Oslos fattiganstalt og dollhus (galehus). Nå slår kriminolog, forfatter og journalist Wenche Blomberg alarm om stedet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
PRINDSEN: I Storgata 36 ligger den arkitektoniske perlen Prinds Christian Augusts Minde, som etter å ha vært lysthus med laurbær- og appelsintrær på 1600-tallet, ble Oslos fattiganstalt og dollhus (galehus). Nå slår kriminolog, forfatter og journalist Wenche Blomberg alarm om stedet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– 100 års forfall gjør at bare alkoholpusherne kan betale nok for at det historiske stedet Prindsen kan bli pusset opp uten at det skal koste Oslo kommune noe, sier Wenche Blomberg.

– Den eneste bransjen som kan betjene leieprisene  for at det skal monne, er de som selger alkohol. Det kommunale selskapet Omsorgsbygg har én interesse: Fylle et pengegap fordi kommunen har oversett vedlikehold av Prins Christian Augusts Minde i 100 år.

Det sier kriminolog, forfatter og journalist Wenche Blomberg til ABC Nyheter. Hun er en av landets fremste forskere på historien til de psykiatriske institusjonene her i landet, og har i mange år engasjert seg for Prindsen, som eiendommen kalles.

Det er et fordums praktområde med inngang i Storgata 36 i Oslo, som på 1600-tallet var lysthus for overklassen og siden ble omgjort til fattiganstalt og dollhus (galehus).

– De råeste alkoholpusherne

Tirsdag lanserte Blomberg boka «Dollhuset og medikaliseringen av galskapen», der Prindsen omtales.

REFSER OSLO KOMMUNE: – Prindsen leies ut til norgesmesterne i ølomsetning, sier Wenche Blomberg om det som har vært en byhistorisk skatt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
REFSER OSLO KOMMUNE: – Prindsen leies ut til norgesmesterne i ølomsetning, sier Wenche Blomberg om det som har vært en byhistorisk skatt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Overfor ABC Nyheter slår hun også alarm om det hun ser som Oslo kommunes alvorlige vanskjøtsel av den arkitektoniske perlen og dette historiske stedet for skiftende tiders behandling av hjemløse og folk med psykiatriske problemer.

I dag huser kvartalet kommunale boliger, et senter for Kirkens Bymisjon, småbedrifter og et økende antall skjenkesteder.

– Det er nå et stort vedlikeholdsetterslep, som Oslo kommune ser ut til å ville løse kommersielt. Omsorgsbygg må selv skaffe midlene. Det kan de bare gjøre ved utleie, sier Blomberg.

– De må få inn de som kommer med mest mulig leieinntekter – de råeste alkoholpusherne. Her har nå norgesmestre i ølomsetning fått slå seg ned! utbryter hun indignert.

– Ser ut som en containerhavn

SERVERING: Til glede for noen, til ergrelse for Wenche Blomberg og Prindsens Venner: Serveringsstedene popper opp i det fordums praktanlegget. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
SERVERING: Til glede for noen, til ergrelse for Wenche Blomberg og Prindsens Venner: Serveringsstedene popper opp i det fordums praktanlegget. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– På grunn av dette føler ideelle leietakere og bosatte vanskeligstilte seg mer og mer uønsket. Samtidig presser Omsorgsbygg på for å tøye frednings- og reguleringsintensjonene for å tilfredsstille kommersielle behov, anklager Blomberg.

Ifølge henne betyr det mye uro for beboerne som fortsatt er her.

– Samtidig som ett av byens mest bemerkelsesverdige kulturminner ser ut som en containerhavn, legger hun til.

– Ei uløkke fra dag én

Historien strekker seg tilbake til slutten av 1700-tallet, da man begynte å samle alle gale. I 1819 ble det opprettet en fattiganstalt her i Prinds Christian Augusts Minde. Ti år etter ble de mentalt avvikende skilt ut og samlet i en egen avdeling, Dollhuset.

Hele det unike kvartalet ble fredet i 2009 som nasjonalt kulturminne.

– Men da var mye ødelagt, bemerker Blomberg.

Prindsen lå under bydel Grünerløkka. I 2004 la så Oslo kommune hele anlegget under det kommunale foretaket Omsorgsbygg KF.

– Det har vært ei uløkke fra dag én. De har aldri hatt kompetanse på historiske bygg eller sosialhistorie. De har kompetanse bare på forretningsdrift, hevder Wenche Blomberg.

– De satte nye leiepriser. Alle de småaktivitetene bydelen hadde, måtte flytte ut på grunn av vanvittig økning i husleie, sier hun.

Omsorgsbygg: – Bystyrets ønske

OMSORGSBYGGS ARBEID: – Det er reguleringsplanen bystyret vedtok, som legger opp til at Prindsen skal åpnes for allmenheten og ha fleksibel bruk med boliger, bedrifter og serveringssteder, framholder Thor Erik Havn. Nyoppussede Mangelsgården i bakgrunnen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
OMSORGSBYGGS ARBEID: – Det er reguleringsplanen bystyret vedtok, som legger opp til at Prindsen skal åpnes for allmenheten og ha fleksibel bruk med boliger, bedrifter og serveringssteder, framholder Thor Erik Havn. Nyoppussede Mangelsgården i bakgrunnen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Eiendomsansvarlig Thor Erik Havn i Oslo kommunes foretak Omsorgsbygg KF har et helt annet syn på saken.

– Prindsen-anlegget hadde et vedlikeholds-etterslep på flere hundre millioner kroner da vi overtok i 2004, forteller Havn.

– Siden da har Omsorgsbygg brukt over 100 millioner på årlige prosjekter der vi rehabiliterer byggene og området, legger han til.

Havn lister opp hva som styrer det kommunale foretakets gjøren og laden på den gamle prakteiendommen i mellom Storgata, Chr. Krohgs gate og Brugata i Oslo sentrum.:

  • En plan for fremtidig bruk laget av Byantikvaren og Omsorgsbygg i fellesskap 2008.
  • Riksantikvarens vedtak om fredning i 2009.
  • En reguleringsplan fra 2012, som sier at Prindsen-området skal brukes til bolig, bevertning, kontorer og herberge. Planen pålegger Omsorgsbygg å åpne eiendommen for publikum, unntatt den delen som nå er kommunale boliger.
  •  En byrådssak fra 2012.

Må tjene alle pengene selv

– Hva sier du til Wenche Blombergs påstand om at Omsorgsbygg ikke har kompetanse til å bevare Prindsen som et omsorgssted med lang historie, og den historiske arkitekturen?

– Vi forholder oss til byantikvaren og reguleringsplanen. Vi har gjort omfattende rehabilitering av bygg etter bygg, sier Havn, som viser ABC Nyheter rundt i gamle, ærverdige lokaler og uteområder som nå har fått et ansiktsløft.

– Vi gjør ingenting uten å konferere med Byantikvaren, som håndhever fredningen på vegne av Riksantikvaren, forteller han.

– Er det riktig som Wenche Blomberg sier, at ideelle organisasjoner ble presset ut fra lokaler på Prindsen på grunn av økte husleier?

– Nei, det er ikke riktig. Men det er slik at vi ikke får noe tilskudd fra bystyret og må ta inn husleie til å dekke kostnadene våre med drift og oppussing. Vi tar ikke markedspris, men vi er pålagt å ha en kostnadsdekkende husleie, og alle betaler det samme, bortsett fra de som leier nyoppussa rom. Der er leia noe høyere.

– Oslos mest belastede gate

HER STARTET DET: Mangelsgården er det første bygget i Prindsen-kvartalet, et lysthus fra 1670-tallet. Nå er huset skjønnsomt oppusset og leid ut for ti år til et firma som kan drive restaurant og selskapslokaler der, forteller Thor Erik Havn. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
HER STARTET DET: Mangelsgården er det første bygget i Prindsen-kvartalet, et lysthus fra 1670-tallet. Nå er huset skjønnsomt oppusset og leid ut for ti år til et firma som kan drive restaurant og selskapslokaler der, forteller Thor Erik Havn. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Havn forteller at 60 prosent av arealene sto tomme da Omsorgsbygg overtok i 2004. Nå er lokalene fylt opp med kommunale boliger, kontorer, småbedrifter og serveringssteder. Kirkens Bymisjon har utvidet sine lokaler.

I ett av lokalene lages det sykler av brukte sykler. Alle som jobber der, er på arbeidsmarkedstiltak. Nå brukes 60 prosent av arealene til sosiale formål.

– Wenche Blomberg kritiserer at en rekke skjenkesteder har fått tilhold i Prindsen, som jo har vært og er også for folk med rusproblemer.

– Man må ikke glemme at Storgata 36 også har en unik historie som praktgård. Reguleringsplanen som er vedtatt av bystyret, går inn for fleksibel bruk inkludert bevertning, at området skal åpnes for gjennomgang og at vi skal anlegge en offentlig park. Vi har jo Oslos mest belasta gate på utsiden. Når porten skal stå åpen, er det nødvendig at folk flest kommer hit, også på kveldstid. Det er det vanskelig å få til uten mat- og alkoholservering. Og skjenkebevilling er det Næringsetaten som gir.

– Er det riktig som Blomberg sier, at den eneste bransjen som kan fylle pengegapet som følge av at Oslo kommune har oversett eiendommen i 100 år, er de som selger alkohol?

Nei, det er jeg ikke enig i.

Helse og livsstil
Privatøkonomi
Populært