Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Den eneste bransjen som kan betjene leieprisene for at det skal monne, er de som selger alkohol. Det kommunale selskapet Omsorgsbygg har én interesse: Fylle et pengegap fordi kommunen har oversett vedlikehold av Prins Christian Augusts Minde i 100 år.
Det sier kriminolog, forfatter og journalist Wenche Blomberg til ABC Nyheter. Hun er en av landets fremste forskere på historien til de psykiatriske institusjonene her i landet, og har i mange år engasjert seg for Prindsen, som eiendommen kalles.
Det er et fordums praktområde med inngang i Storgata 36 i Oslo, som på 1600-tallet var lysthus for overklassen og siden ble omgjort til fattiganstalt og dollhus (galehus).
Tirsdag lanserte Blomberg boka «Dollhuset og medikaliseringen av galskapen», der Prindsen omtales.
Overfor ABC Nyheter slår hun også alarm om det hun ser som Oslo kommunes alvorlige vanskjøtsel av den arkitektoniske perlen og dette historiske stedet for skiftende tiders behandling av hjemløse og folk med psykiatriske problemer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI dag huser kvartalet kommunale boliger, et senter for Kirkens Bymisjon, småbedrifter og et økende antall skjenkesteder.
– Det er nå et stort vedlikeholdsetterslep, som Oslo kommune ser ut til å ville løse kommersielt. Omsorgsbygg må selv skaffe midlene. Det kan de bare gjøre ved utleie, sier Blomberg.
– De må få inn de som kommer med mest mulig leieinntekter – de råeste alkoholpusherne. Her har nå norgesmestre i ølomsetning fått slå seg ned! utbryter hun indignert.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– På grunn av dette føler ideelle leietakere og bosatte vanskeligstilte seg mer og mer uønsket. Samtidig presser Omsorgsbygg på for å tøye frednings- og reguleringsintensjonene for å tilfredsstille kommersielle behov, anklager Blomberg.
Ifølge henne betyr det mye uro for beboerne som fortsatt er her.
– Samtidig som ett av byens mest bemerkelsesverdige kulturminner ser ut som en containerhavn, legger hun til.
Artikkelen fortsetter under annonsenHistorien strekker seg tilbake til slutten av 1700-tallet, da man begynte å samle alle gale. I 1819 ble det opprettet en fattiganstalt her i Prinds Christian Augusts Minde. Ti år etter ble de mentalt avvikende skilt ut og samlet i en egen avdeling, Dollhuset.
Hele det unike kvartalet ble fredet i 2009 som nasjonalt kulturminne.
– Men da var mye ødelagt, bemerker Blomberg.
Prindsen lå under bydel Grünerløkka. I 2004 la så Oslo kommune hele anlegget under det kommunale foretaket Omsorgsbygg KF.
– Det har vært ei uløkke fra dag én. De har aldri hatt kompetanse på historiske bygg eller sosialhistorie. De har kompetanse bare på forretningsdrift, hevder Wenche Blomberg.
– De satte nye leiepriser. Alle de småaktivitetene bydelen hadde, måtte flytte ut på grunn av vanvittig økning i husleie, sier hun.
Eiendomsansvarlig Thor Erik Havn i Oslo kommunes foretak Omsorgsbygg KF har et helt annet syn på saken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Prindsen-anlegget hadde et vedlikeholds-etterslep på flere hundre millioner kroner da vi overtok i 2004, forteller Havn.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Siden da har Omsorgsbygg brukt over 100 millioner på årlige prosjekter der vi rehabiliterer byggene og området, legger han til.
Havn lister opp hva som styrer det kommunale foretakets gjøren og laden på den gamle prakteiendommen i mellom Storgata, Chr. Krohgs gate og Brugata i Oslo sentrum.:
– Hva sier du til Wenche Blombergs påstand om at Omsorgsbygg ikke har kompetanse til å bevare Prindsen som et omsorgssted med lang historie, og den historiske arkitekturen?
– Vi forholder oss til byantikvaren og reguleringsplanen. Vi har gjort omfattende rehabilitering av bygg etter bygg, sier Havn, som viser ABC Nyheter rundt i gamle, ærverdige lokaler og uteområder som nå har fått et ansiktsløft.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi gjør ingenting uten å konferere med Byantikvaren, som håndhever fredningen på vegne av Riksantikvaren, forteller han.
– Er det riktig som Wenche Blomberg sier, at ideelle organisasjoner ble presset ut fra lokaler på Prindsen på grunn av økte husleier?
– Nei, det er ikke riktig. Men det er slik at vi ikke får noe tilskudd fra bystyret og må ta inn husleie til å dekke kostnadene våre med drift og oppussing. Vi tar ikke markedspris, men vi er pålagt å ha en kostnadsdekkende husleie, og alle betaler det samme, bortsett fra de som leier nyoppussa rom. Der er leia noe høyere.
Havn forteller at 60 prosent av arealene sto tomme da Omsorgsbygg overtok i 2004. Nå er lokalene fylt opp med kommunale boliger, kontorer, småbedrifter og serveringssteder. Kirkens Bymisjon har utvidet sine lokaler.
Artikkelen fortsetter under annonsenI ett av lokalene lages det sykler av brukte sykler. Alle som jobber der, er på arbeidsmarkedstiltak. Nå brukes 60 prosent av arealene til sosiale formål.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Wenche Blomberg kritiserer at en rekke skjenkesteder har fått tilhold i Prindsen, som jo har vært og er også for folk med rusproblemer.
– Man må ikke glemme at Storgata 36 også har en unik historie som praktgård. Reguleringsplanen som er vedtatt av bystyret, går inn for fleksibel bruk inkludert bevertning, at området skal åpnes for gjennomgang og at vi skal anlegge en offentlig park. Vi har jo Oslos mest belasta gate på utsiden. Når porten skal stå åpen, er det nødvendig at folk flest kommer hit, også på kveldstid. Det er det vanskelig å få til uten mat- og alkoholservering. Og skjenkebevilling er det Næringsetaten som gir.
– Er det riktig som Blomberg sier, at den eneste bransjen som kan fylle pengegapet som følge av at Oslo kommune har oversett eiendommen i 100 år, er de som selger alkohol?
Nei, det er jeg ikke enig i.
