80 norske på hemmelig terrorliste

Fransk politi arresterte søndag en mistenkt for å ha bistått under knivangrepene som er knyttet til terrororganisasjonen IS. På en felles europeisk trussel-liste har Norge ført opp 80 navn.
Fransk politi arresterte søndag en mistenkt for å ha bistått under knivangrepene som er knyttet til terrororganisasjonen IS. På en felles europeisk trussel-liste har Norge ført opp 80 navn. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk politi har ført opp 80 navn på en europeisk trussel-liste. Det er snakk om personer som ikke er dømt eller formelt ettersøkt, men bare under mistanke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For en måneds tid siden ble det kjent at Frankrike hadde ført opp over 78.000 personer på en trussel-liste fordi de kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Tilsammen står det 134.662 navn i Schengen-landenes felles database (SIS) over personer som blir sett på som en trussel, viser en oversikt fra 1. mars.

Det er Kripos som administrerer ordningen på norsk side. De ønsker å holde antallet norske oppføringer hemmelig:

«Opplysninger om de ulike kategorier etterlysninger er informasjon som det ut fra etterforskning og politiets operative virksomhet er nødvendig å unnta fra offentligheten», svarer Kripos på ABC Nyheters innsynskrav.

Offentlig i Tyskland

Men tallene er offentlige og publisert i Tyskland. På spørsmål fra parlamentarikeren Andrej Hunko (Die Linke) har det tyske innenriksdepartementet lagt ut en fullstendig oversikt over hvor mange personer de enkelte Schengen-landene har registrert i SIS etter artikkel 36.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen åpner for bruk av skjult etterforskning fra politiet eller etterretningsorganisasjoner.

I den tyske oversikten fremkommer det at Norge har ført opp 80 navn på trussel-listen, og at norske myndigheter ber om å bli kontaktet «umiddelbart» i 40 tilfeller. I oversiktene fremkommer det ikke årsaken til oppføringen, annet enn at de kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Om de såkalte Syria-farerne er blant de 80, er også usikkert.

Men en annen oversikt fra det tyske parlamentet – Bundestag – viser at det likevel er snakk om en nedgang i antallet norske saker fra 2015, da var det innmeldt 103 personer fra Kripos.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Naturlig nok er det de mest folkerike europeiske landene som dominerer. Frankrike har i 2018 ført opp hele 58 prosent av alle (44 prosent i 2015), Storbritannia 16 (2015: 14,6), Spania 12 (2015: 12) og Italia 5,3 (2015: 10).

Artikkelen fortsetter under annonsen

De to dokumentene fra Bundestag viser at det har skjedd en voldsom økning i antallet personer de ulike lands myndigheter ønsker å bli holdt informert om.

I 2015 sto det til sammen 69.520 navn på trussel-lista i SIS, og nå er det altså 134.662. Av økningen på 65.102 navn står Frankrike alene for hele 47.794 (73 prosent).

– Misbruker systemet

Den tyske politikeren Andrej Hunko mener enkelte land fører opp mange som ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko. Han mener det franske politiets mange oppføringer kan tyde på misbruk av systemet, og at de bruker SIS-regelverket til å kunne bekjempe vanlig kriminalitet.

– Økningen kan ikke forklares med trusselen om islamistisk terror alene. Europol opererer med et firesifret antall bekreftede fremmedkrigere, mens økningen i antallet navn på SIS-lista er flere ganger høyere, konstaterte Hunko da han fikk se tallene fra det tyske innenriksdepartementet.

– Det kan tyde på at familiene og kontaktnettet til de oppførte også blir undersøkt i hemmelighet, tror han.

De andre nordiske landene har for øvrig oppført så mange personer pr 1. mars 2018: Sverige: 1330, Danmark: 483, Finland: 239 og Island: 1.