Pågrepet i Paris ønsker ikke hjelp fra norsk UD

Ifølge den franske avisen Le Monde er det norske Jacob Wærness som er pågrepet og siktet i Frankrike.
Ifølge den franske avisen Le Monde er det norske Jacob Wærness som er pågrepet og siktet i Frankrike. Foto: PAX forlag
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske Jacob Wærness (40) har avvist tilbudet om bistand fra Norges ambassade i Frankrike etter at han ble pågrepet og avhørt om terrorfinansiering i Syria.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pågripelsen og avhøret av den tidligere norske PST-tjenestemannen skjedde som et ledd i det franske politiets etterforskning av sementprodusentens Lafarge-Holcims aktiviteter i Syria i 2013 og 2014. Med pågripelsen av nordmannen i forrige uke er i alt åtte tidligere ledere i selskapet blitt siktet for terrorfinansiering.

Wærness ble ifølge avisen Le Monde pågrepet på Roissy-Charles de Gaulle-flyplassen 2. mai og ble avhørt to dager senere.

– Ville ikke la seg avhøre

Det er ikke kjent om at han fremdeles sitter i varetekt eller om han er løslatt. Utenriksdepartementet i Oslo henviser til fransk politi for informasjon om saken.

– Utenriksdepartementet er kjent med at en norsk borger har blitt anholdt i Paris. Vedkommende ønsker ikke konsulær bistand. Ytterligere spørsmål i saken må rettes til franske myndigheter, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Kvammen Ekker i UD til NTB fredag formiddag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Le Monde skrev torsdag at Wærness i over ett år har avvist franske etterforskere som har ønsket å avhøre ham i Frankrike. Han skal i stedet ha foreslått at etterforskerne skulle komme til Sveits, eller at han kunne svare på spørsmål via Skype.

Nordmannen, som snakker arabisk og tidligere har arbeidet i PST, er nå tilknyttet en stiftelse i Zürich. Fra 2011 til 2013 hadde han ansvaret for sikkerheten ved Lafarges sementfabrikk i Syria.

Betalte løsepenger

Politiets etterforskning knytter seg til hvordan selskapet opprettholdt driften av fabrikken i byen Jalabiya, nord i Syria, mens borgerkrigen utviklet seg og området til slutt ble dominert av ulike opprørsgrupper, deriblant IS.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Wærness har i intervjuer fortalt hvordan han som sikkerhetssjef ved fabrikken i Syria betalte løsepenger for å få løslatt ansatte som var kidnappet. I et intervju gjengitt av den franske TV-kanalen France24 i 2016 fortalte han også at de ved å bruke en kjent syrisk forretningsmann, betalte ulike opprørsgrupper som hadde kontrollen i området, for å beskytte fabrikkanlegget.

– Vi betalte aldri penger direkte til disse gruppene. Det var en liste med grupper og Firas Tlass betalte en bestemt sum til disse gruppene hver måned. Sommeren 2013 var det ISIS som hadde kontrollen i Raqqa, så ja, ISIS var på denne listen, forteller Wærness på opptaket gjengitt av France 24.