– Folk flest vet ikke lenger hvorfor vi feirer påske og pinse, sier prest Per Anders Nordengen. Her fra en tradisjonell norsk måte å markere påsken: skitur i fjellet. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Prest vil kutte kirkelige helligdager
Dager som skjærtorsdag og 2. pinsedag bør ikke gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til, mener prest Per Anders Nordengen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Folk flest vet ikke lenger hvorfor vi feirer påske og pinse. De er blitt kjærkomne feriedager, og få har et forhold til hvorfor vi har disse fridagene, sier prest og foredragsholder Nordengen til Vårt Land.
– Selvsagt skal vi ha fridager, og like mange som i dag, men kall det heller vårfridager eller noe annet. I likhet med andre land holder det med langfredag og 1. juledag som kirkelige helligdager, sier han.
Såkalte «andredager», som 2. juledag og 2. pinsedag, har fortsatt en praktisk funksjon, ifølge Ann-Helen Fjeldstad Jusnes i Sør-Hålogaland bispedømme.
– Andredagene oppsto som en konsekvens av store avstander i den norske geografien. For at alle som ønsker det skal kunne ha gudstjeneste, har vi bruk for dem fordi vi er så desentralisert, sier hun.
Leder i Fagforbundet Teologene, Stig Jørund Arnesen, ser ingen mening å kalle dagene for noe annet.
– Dette løser jo ingenting. Det er bare tussete, sier han.
I 2018 er det sju kirkelige helligdager som gir nordmenn fri. Fire av dem gjenstår: Kristi himmelfartsdag 10. mai, 2. pinsedag 21. mai, 1. juledag 25. desember og 2. juledag 26. desember.
