Krevende innspurt i stat- og kommuneoppgjørene

Stemningen var god da forhandlingene i statsoppgjøret startet i midten av april, men tonen skal ha surnet inn mot innspurten i helgen. Fra v.: Statens personaldirektør Gisle Norheim, Egil Andre Aas (LO Stat), Anders Kvam (Akademikerne), Petter Aaslestad (Unio stat) og Pål Arnesen (YS Stat). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Stemningen var god da forhandlingene i statsoppgjøret startet i midten av april, men tonen skal ha surnet inn mot innspurten i helgen. Fra v.: Statens personaldirektør Gisle Norheim, Egil Andre Aas (LO Stat), Anders Kvam (Akademikerne), Petter Aaslestad (Unio stat) og Pål Arnesen (YS Stat). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Forhandlingene i både stat- og kommuneoppgjøret karakteriseres som svært krevende idet partene går mot innspurten. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Midnatt natt til 1. mai går forhandlingsfristen ut i årets tariffoppgjør i de parallelle oppgjørene i staten og kommunene. I begge oppgjør meldes det om vanskelige forhandlinger, og i statsoppgjøret anses faren for brudd stor i år.

Et eventuelt brudd i staten kan komme godt før fristens utløp natt til tirsdag, etter det NTB erfarer.

Krever nytt lønnssystem

I statsoppgjøret kjemper LO, YS og Unio for å sikre en størst mulig pott til sentral fordeling, mens Akademikerne og arbeidsgiversiden ønsker at alt skal fordeles ute i direktoratene og virksomhetene.

I det siste tilbudet/kravet fra staten går de inn for å både kvitte seg med dagens lønnssystem og normalarbeidsdagen, skriver frifagbevegelse.

Statens forhandlere ønsker at startlønn skal avtales individuelt på arbeidsplassen, og at man deretter rykker oppover via en ansiennitetsstige bestående av prosentvise tillegg. Det betyr at dess høyere lønn en ansatt har i utgangspunktet, dess høyere kronetillegg vil vedkommende få for hvert trinn opp stigen, noe som vil øke lønnsforskjellene betydelig i staten.

Arbeidsgiver vil også fjerne bestemmelsen om normalarbeidstidsdagen i staten, som innebærer at arbeidstiden så langt det lar seg gjøre skal legges mellom kl. 07 til 17, samt ekstra feriedager for seniorene.

LO Stat-leder Egil André Aas ønsker ikke å kommentere kravene som nå ligger på bordet, men etter det NTB kjenner til så anses de som helt uakseptable for både LO og enkelte av de andre sammenslutningene.

Utdanning prioriteres i kommunene

I kommunesektoren er LO også svært misfornøyd med KS' andre tilbud , som ble lagt fram onsdag.

KS skriver i en pressemelding at de med tilbudet ønsker å stimulere til kompetanse, rekruttering og mer helgearbeid, og de tilbyr mest til ansatte med tre-fire års høyere utdannelse. Dette vil i praksis først og fremst komme sykepleiere, barnehagelærere og lærere med tre-fire års utdanning til gode.

Fagarbeidere og ufaglærte får derimot svært dårlig kronetillegg. Ufaglærte tilbys kun mellom 2.000 og 4.500 kroner mer i lønn avhengig av ansiennitet, fagarbeidere mellom 4.000 og 6.000 kroner.

– Vi er absolutt ikke fornøyd med det økonomiske tilbudet. Det ligger ganske langt unna kravene vi har stilt, sier Mette Nord til Fagbladet.

Lite i lokal pott

Unio kan glede seg over at KS følger opp deres krav om å prioritere utdanningsgruppene. En utfordring for sammenslutningen, som organiserer brorparten av både lærere og sykepleiere i kommunene, er imidlertid at tilbudet i større grad vil løfte sykepleierne og barnehagelærerne enn lærerne. Både adjunktene, lærere med fem års utdanning, og lektorene vil få en dårligere lønnsutvikling med KS-tilbudet som ligger på bordet.

KS imøtekommer foreløpig heller ikke Akademikernes krav om ekstra lønnsløft for lektorene og egen lønnsdannelse for denne gruppen. Heller ikke kravet om mer til lokal fordeling imøtekommes, tvert om kommer det ikke et eget tilbud om lokal pott i tilbudet fra KS.

Striden om barnehagelærernes arbeidstid er også en nøtt i kommuneoppgjøret, som kan føre til brudd i innspurten.

Personvernpolicy