Unio krever lønnsløft for høyt utdannede i kommunene

Unios forhandlingsleder Steffen Handal har et klart budskap med seg fra hovedorganisasjonens mange lærere, barnehagelærere, sykepleiere og andre utdanningsgrupper når kommuneoppgjøret sparkes i gang onsdag:

– Denne gangen må de ansatte med høyere utdanning prioriteres. De har hatt en dårligere lønnsutvikling sammenlignet med andre kommunalt ansatte de siste årene, og det hindrer sektoren i å rekruttere og beholde disse yrkesgruppene, sier Handal til NTB.

Handal, som også leder Utdanningsforbundet, sier lærerne er et eksempel på en yrkesgruppe som har hatt en vesentlig lavere vekst det siste tiåret sammenlignet med andre grupper.

– I forhold til andre kommunalt ansatte, har de hatt 5 prosent dårligere akkumulert lønnsvekst de siste ti årene. Andre ansatte med høyere utdanning sliter også med et for lavt lønnsnivå, sier han.

Forhandlingsleder for LO kommune, Fagforbundets leder Mette Nord, har på sin side varslet at hun vil kreve mest til dem med lavest inntekter i kommunesektoren, ifølge NRK.

Mangler høyt utdannede

Oppgjøret i privat sektor endte i helgen med en lønnsvekst på 2,8 prosent. Det er ikke godt nok for Unios medlemmer i år, sier Handal. Han forventer å se en ramme på 3-tallet, til tross for tradisjonen om at offentlig sektor følger rammene som blir satt i det private oppgjøret av hensyn til konkurranseutsatt industri.

– Hvis kommunal sektor skal kunne løse sine utfordringer, så må vi se på det som skjer i privat sektor som normgivende, ikke som et absolutt øvre tak eller fasit, mener Handal.

– Det er et kommunalt sug etter ansatte med høyere utdanning, derfor er vi nødt til å prioritere dette i år, sier Handal.

Tvist om arbeidstid

Barnehageansattes arbeidstid kan seile opp som et annet vanskelig tema i forhandlingene. Det ble brudd i forhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet tidligere i vinter, og avgjørelsen ligger nå hos en nemnd. En avgjørelse er ventet i disse dager. Dersom Utdanningsforbundet ikke er fornøyd med den, kan den bringes inn i oppgjøret.

Sist en tvist om arbeidstid ble brakt inn i et hovedoppgjør, var i 2014, da lærernes arbeidstid var stridstemaet. Det endte med storstreik som lammet skoler over hele landet i flere uker.

Handal sier det er de samme problemstillingene som nå gjelder de barnehageansatte.

– Det dreier seg om å sikre nok tid til planlegging og forberedelser og om hvem som skal få bestemme over barnehagelærernes planleggingstid, sier han.

– Arbeidstid kan komme inn i oppgjøret som en joker, fastslår Handal.

Vil ha seniortiltak

Mens pensjon var det mest krevende temaet i privat sektor, har offentlig sektor gjort unna pensjonsforhandlingene i en egen prosess før tariffoppgjøret.

Handal mener den nye pensjonsavtalen, som bygger på Stortingets forutsetning om at ansatte skal stå lenger i jobb, gjør at det er naturlig at partene i dette oppgjøret starter diskusjonen om hvordan man skal få dette til.

– Det er ikke pensjonsordninger alene som avgjør om folk klarer å stå lenger i jobb. Det kan være aktuelt å se på for eksempel intensiteten i arbeidet, ulike seniortiltak og på dagens sykelønn for eldre ansatte, som har noen svakheter, men jeg ønsker ikke å konkretisere dette noe mer, sier Handal.

Forhandlingene mellom arbeidsgiver KS og hovedsammenslutningene LO kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne starter onsdag med forhandlingsfrist 30. april.