Meny

Professor: – Finnmark kan ende med én på Stortinget

Statsminister Erna Solberg taler i Stortinget. I dag er det fem stortingsrepresentanter fra Finnmark. En professor frykter at antallet kan bli redusert til én etter sammenslåingen av fylkene Troms og Finnmark. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Sammenslåingen mellom Troms og Finnmark kan ende med én finnmarking på Stortinget, mot dagens fem, ifølge professor i statsvitenskap ved Nord universitet.

Denne dramatiske konsekvensen, kombinert med et mulig rungende nei i folkeavstemningen 14. mai, kan utløse en politisk dynamikk som fører til at gigantfylket i nord blir stoppet i siste liten, mener professor Asbjørn Røiseland ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet i Bodø.

– De som har satt i gang denne folkeavstemningen har et håp om å endre på vedtaket. Jeg vet ikke hvor realistisk det er, men det kan ikke utelukkes. Et politisk vedtak gjelder til et nytt er fattet, sier Røiseland til NTB.

Tapt makt og innflytelse

Tidligere Ap-nestleder Helga Pedersen har advart mot det hun mener blir en demokratisk utarming av Finnmark når Tromsø blir fylkeshovedstad i det nye gigantfylket.

Professor Røiseland påpeker at finnmarkingene også vil tape politisk makt og innflytelse på nasjonalt plan.

I et intervju med High north news sier professoren at antall stortingsrepresentanter fra Finnmark kan bli barbert fra dagens fem til én – dersom et sammenslått Troms og Finnmark også blir én valgkrets.

– Dette er en konsekvens som er blitt lite belyst så langt i debatten. Her er elefanten i rommet, sier Røiseland til nettstedet.

Kjøttvekta avgjør

Ifølge Grunnloven har vi 19 valgdistrikt til Stortinget. Valgloven slår fast at valgdistriktene følger fylkesgrensene. Regjeringen har sagt at eventuelle endringer i valgdistriktene er noe den skal kommer tilbake til.

– Men dersom ikke valgdistriktene følger fylkesgrensene, så får man jo et valgdistrikt som ikke samtidig er en politisk arena, eller et politisk nivå. Da blir det heller ingen prosesser som kan få fram politiske kandidater. Derfor tyder alt på at dette vil bli endret, sier Røiseland.

Og gitt den berømte kjøttvekta, der Tromsø alene har flere innbyggere enn hele Finnmark – mener professoren at finnmarkingene er dømt til å tape i en nominasjonsprosess.

– Partiene vil muligens forsøke å jevne dette ut noe, men all erfaring fra all politikk tilsier at makta rår. Finnmark kan komme til å ende med én representant på Stortinget, sier han.

Flere profiler

Røiseland understreker at han ikke uttaler seg for eller mot selve sammenslåingen.

– For meg handler dette om å henge bjella på katten. Det står veldig mye på spill, spesielt for de områdene som ligger lengst unna Troms.

Han peker på at Finnmark, og spesielt Øst-Finnmark, har fostret flere rikspolitiske profiler og nevner Helga Pedersen fra Tana, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fra Vardø, Oddrun Pettersen fra Berlevåg og Anders Aune fra Vadsø.

– Det kan man nok glemme i et sammenslått fylke, mener professoren.

Massivt nei

Røiseland sier at vedtaket om folkeavstemning i Finnmark for eller mot sammenslåing med Troms kom litt overraskende.

Innbyggerne i begge fylkene sier et klart nei til sammenslåing. I en meningsmåling Sentio utførte for NRK, sa 86 prosent av de spurt i Finnmark og 73 prosent av de spurte i Troms nei til et sammenslått Troms og Finnmark.

– Vi har så langt ikke nådd fram i de demokratiske prosessene. Med en folkeavstemning har vi muligheten til å sende en tungtveiende beskjed om hvor sterk motstanden faktisk er, sa Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) til NTB da fylkestinget bestemte at det skal holdes en folkeavstemning.

– Ut fra stemningsrapportene går det mot et veldig klart nei. Høyre og Fremskrittspartiet brenner egentlig ikke veldig for dette, så jeg utelukker ikke at det ender med at sammenslåingen reverseres. Men det forutsetter at man kommer opp med en unik begrunnelse, slik at det ikke smitter over på andre sammenslåinger, sier Røiseland til NTB.

(©NTB)

Populært