Meny

Slår et slag for omdiskutert norsk kirkeklokkeringing

Doing! Arkivbilde av klokkenist Vegar Sandholt inne i en av klokkene i Oslo rådhus. Sandholt jobber i dag med klokkespillet i Bærum rådhus og er en av dem som bidrar under det første nasjonale seminaret for kirkeklokker. Oslo rådhus har en festklokke på 4 tonn og 188 centimeter i diameter, større enn alle kirkeklokkene i landet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Doing! Arkivbilde av klokkenist Vegar Sandholt inne i en av klokkene i Oslo rådhus. Sandholt jobber i dag med klokkespillet i Bærum rådhus og er en av dem som bidrar under det første nasjonale seminaret for kirkeklokker. Oslo rådhus har en festklokke på 4 tonn og 188 centimeter i diameter, større enn alle kirkeklokkene i landet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Hvorvidt kirkeklokker skal prege nærmiljøet er blitt ett debattert tema. For mange er lyden av kirkeklokker som kimer en nødvendighet for følelsen av høytid.

For andre igjen er kirkeklokkene uønsket, religiøs støy. I et samfunn med religionsfrihet er det av stadig flere sett som kontroversielt og til en viss grad provoserende at kirkeklokker skal ringe, kime og klemte til faste tider i mange minutter av gangen.

– Hensikten med kirkeklokker er å kalle folk til kirken. Det ringes for minne folk om gudstjenesten, når den begynner og når den er ferdig. For dem som ikke er opptatt av kirkeliv, kan ringingen kanskje oppleves som irrelevant og unødvendig, og særlig i byer der folk gjerne bor tett. Samtidig er kirkeklokker en del av kulturarven vår, det er en del av et felles lydbilde i samfunnet, og som betyr mye for mange – kristne eller ikke, sier kirkeverge Liv Barbro Veimodet i Sør-Aurdal kirkelige fellesråd til NTB.

Nasjonalt seminar

Den største kirkeklokka i Norge, med 168 centimeter i diameter og en vekt på 2,8 tonn, er en del av klokkespillet i Nidarosdomen i Trondheim. Norges eldste kirkeklokke befinner seg i Granvin kirke og dateres til 1100-tallet. Det er en såkalt bikubeformet klokke, bare 39 centimeter i diameter. Siden da har materialer, form og støping utviklet seg så klangen er blitt bedre og volumet høyere. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Den største kirkeklokka i Norge, med 168 centimeter i diameter og en vekt på 2,8 tonn, er en del av klokkespillet i Nidarosdomen i Trondheim. Norges eldste kirkeklokke befinner seg i Granvin kirke og dateres til 1100-tallet. Det er en såkalt bikubeformet klokke, bare 39 centimeter i diameter. Siden da har materialer, form og støping utviklet seg så klangen er blitt bedre og volumet høyere. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Aurdal Menighetsråd inviterer i mai til det første nasjonale seminaret om kirkeklokker, og det skal finne sted i Aurdal og på Fagernes i Valdres i Oppland. Målet er å øke bevisstheten og den generelle kunnskapen om klokketradisjon og ringing hos alt fra kirkelig ansatte og sogneråd, til kommuner og lærestedene ved universitetene – og folk flest med interesse for kirkeklokker og kulturarv.

– Det er stadig flere kirker som går over til elektronisk ringing, og en av grunnene for at vi drar i gang seminaret var et ønske om bevisstgjøring om tradisjonene og kulturen rundt kirkeklokkene, og som et alternativ til automatiseringen av kirkeklokkene, sier Veimodet.

Seminaret vil ta for seg kirkeklokkenes rundt tusen år lange historie i Norge og gi en innføring i ulike ringeteknikker og ringetradisjoner.

– Per i dag er det ingen som tar nasjonalt ansvar for den manuelle klokkeringingen i Norge, sier Veimodet.

Kultur eller religion

Norsk forening mot støy mottar årlig noen håndfuller klager på religiøs støy, de fleste av dem gjelder kirkeklokker, og sier det er et komplisert tema. De påpeker at kirkeklokkene ikke bare er unntatt reglene om helligdagsfred, men faktisk også pålagt å ringe til bestemte tider. Når nye kirkeklokker dukker opp i nærmiljøet kommer det gjerne oppfordring om å kutte ned på volumet og frekvensen på ringingen. I tillegg til at det ikke er statsreligion i Norge påpekes det gjerne at støyen ikke hører hjemme i et samfunn der stadig flere jobber skift og har behov for å hvile på ulike tider av døgnet. Et raskt søk på nett viser at temperaturen i kommentarfelt kan stige raskt når noen foreslår å kutte ut kiming med kirkeklokkene til for eksempel høytider som julaften og påskeaften.

I Norge er alle faser av kirkeklokkenes utvikling representert. Her er kirketårnet på Røros kirke, en barokkirke fra 1780. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
I Norge er alle faser av kirkeklokkenes utvikling representert. Her er kirketårnet på Røros kirke, en barokkirke fra 1780. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kirkeklokkene hadde en viktig samfunnsfunksjon som kommunikasjonsmiddel tidligere, og det finnes rutiner for bruk til ikke-kirkelige formål også, som å varsle katastrofer og gi melding om mobilisering. Mange påpeker at denne funksjonen ikke lenger er aktuell i et samfunn med internett og mobiltelefoni.

Flyr til Roma

Veimodet påpeker enda et poeng som har vært trukket fram i debatten og skal opp på seminaret i mai.

– Manuell ringing med kirkeklokker har jo gått på helsa og hørselen løs for kirketjenere, men heldigvis finnes det i dag gode metoder å ringe med klokkene på, samtidig som vi ivaretar både sikkerhet og helse, sier hun.

Når Norges kirkeklokker kimer påskeaften har de vært tause i tre dager, muligens på tur til Roma. Etter tradisjonen tier nemlig klokkene og orglet fra avslutningen av gloria under skjærtorsdagsmessen og fram til feiringen av oppstandelsen tar til påskenatt. Disse tre hellige dagene, triduum, råder stillheten, og ifølge legenden flyr kirkeklokkene da til Roma for å bli velsignet. Særlig i Sentral-Europa er flygende klokker er yndet påskemotiv, og i Frankrike er det også myte om at klokkene renner over av velsignelser, i form av sjokoladeegg som barna finner, når de returnerer.

Populært