Meny

Frp vokste på bekostning av Høyre gjennom Listhaug-bråket

I løpet av mars-uker med støy og uro som endte med at Sylvi Listhaug (Frp) gikk av som justisminister, gikk Fremskrittspartiet fram 1,5 prosentpoeng i snitt på meningsmålingene, mens statsminister Erna Solbergs Høyre gikk tilsvarende tilbake. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
I løpet av mars-uker med støy og uro som endte med at Sylvi Listhaug (Frp) gikk av som justisminister, gikk Fremskrittspartiet fram 1,5 prosentpoeng i snitt på meningsmålingene, mens statsminister Erna Solbergs Høyre gikk tilsvarende tilbake. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Fremskrittspartiet gikk fram 1,5 prosentpoeng og Høyre tilsvarende tilbake i oppslutning i løpet av mars. Endringene er utenfor feilmarginen.

Det viser gjennomsnittsberegningen som Poll of polls har foretatt basert på elleve nasjonale meningsmålinger som så langt er publisert i mars.

Frps oppslutning økte fra 13,7 prosent i februar til 15,2 prosent i mars. På samme tid falt Høyre fra 28,6 prosent til 27,1 prosent. Feilmarginen er beregnet til 0,8 for Frp og 1,0 for Høyre. Det innebærer at endringene på 1,5 prosentpoeng er statistisk signifikante for begge de blåblå.

Omregnet til stortingsmandater taper Høyre to mens Frp vinner to.

Listhaug-effekten

Ifølge Poll of polls hadde Frp en svak tilbakegang på 0,5 prosent på snittet av de seks målingene som ble tatt opp i dagene før Sylvi Listhaugs (Frp) Facebook-angrep mot Arbeiderpartiet fredag 9. mars.

Deretter startet et stormløp på målingene der Frp løftet seg 2,7 prosentpoeng den påfølgende uken og ytterligere 4,8 prosentpoeng i snitt på målingene som ble tatt opp i dagene etter at hun gikk av som justisminister 20. mars.

Omgjort til mandater økte den samlede oppslutningen om regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre fra et mindretall på 83 før Listhaug-bråket startet, til et flertall på 89 den uken hun trakk seg, viser nettstedets beregninger.

KrF på vippen

Også flere av de andre partiene opplevde endringer i oppslutning som lå utenfor det man normalt leser ut av gjennomsnittsberegningene.

En fremgang for Senterpartiet på 0,6 prosentpoeng til 11,3 prosent er så vidt under feilmarginen, mens SVs tilbakegang på 0,7 prosentpoeng til 6,6 prosent så vidt er større enn feilmarginen.

Arbeiderpartiet gikk svakt fram til 23,7 prosent (+0,4) – noe som samlet ville gitt 75 stortingsmandater til de tidligere rødgrønne regjeringspartnerne. Med ett mandat til MDG på 2,9 prosent (-0,5) og to til Rødt på 3,3 (+0,1) ville opposisjonen minus KrF fått 78 mandater dersom mars-snittet hadde vært stortingsvalg.

Sperregrensekampen

Et KrF som fortsatt jakter på sin politiske sjel endte uendret på 4,0 prosent i mars. Det ville gitt sju mandater, og dermed plassert partileder Knut Arild Hareide i den berømmelige vippeposisjonen som – i likhet med det sittende Stortinget – er tungen på vektskålen for å sikre Erna Solbergs (H) jobb som statsminister i Norge.

Regjeringens lillesøster Venstre sliter nesten like mye som KrF med kampen mot sperregrensen. Snittet i mars ble 4,2 prosent (-0,1).

KrF endte under 4-tallet på fem av elleve målinger i mars, mens Venstre kom på nedsiden av sperregrensen på fire av målingene.

Rødt hadde på sin side tre målinger på 4-tallet, mens MDGs sterkeste enkeltmåling viste 3,9 prosent.

(©NTB)

Populært