Meny

Fra krise til krise mellom Norge og Russland

Norges tidligere statsminister Jens Stoltenberg (t.v.) møtte i 2009 Vladimir Putin, som da var Russlands statsminister, i Moskva. Året etter ble Norge og Russland enige om en delelinje i Barentshavet, men Ukraina-krisen i 2014 forverret forholdet mellom de to landene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Vesten og Norges forhold til Russland har vært utsatt for en rekke harde prøvelser i løpet av Vladimir Putins nesten to tiår ved makten.

Norge utviste mandag en russisk diplomat i solidaritet med Storbritannia, i kjølvannet av nervegassangrepet mot den russiske eksspionen Sergej Skripal. Utvisningen vil få konsekvenser, advarer Russland.

Men den siste dramatikken er del av et større bilde, hvor forbindelsene mellom Norge og Russland stadig fryser til.

Oftest rammes NATO-medlemmet Norge av storpolitiske konflikter mellom Russland og Vesten, men også bilateralt har norske myndigheter flere ganger havnet på kollisjonskurs med stormaktsnaboen i øst. Fremfor alt har utviklingen i Ukraina skapt trøbbel.

Både i 2004 og 2014 gjorde ukrainerne opprør mot det Russland-vennlige regimet, og vestlige land stilte seg bak protestaksjonene. I 2014 gikk Russland militært til verks, angivelig for å beskytte russere i nabolandet.

– Ulovlig anneksjon

Vesten og Norge reagerte med sanksjoner og innreisenekt for toppfolk i kretsen rundt Putin.

– Helt siden Russlands ulovlige anneksjon av Krim-halvøya i mars og den senere destabiliseringen av Øst-Ukraina, har Norge stått sammen med allierte og partnere i reaksjonene på Russlands folkerettsstridige opptreden i Ukraina, sa utenriksminister Børge Brende (H) i 2014.

Russland svarte med mottiltak, som blant annet rammet norsk milliardeksport av sjømat hardt.

Ukraina-konflikten ble på mange måter en mer alvorlig reprise på krisen i Georgia i 2008. Også der gikk Russland militært til verks for å ivareta egne interesser og angivelig beskytte etniske russere i to georgiske utbryterregioner. Norge beklaget at Russland til slutt anerkjente Sør-Ossetia og Abkhasia som uavhengige stater.

Vesten er også bestyrtet over Russlands massive militære støtte til Syrias president Bashar al-Assad. Paradokset er at Vesten og Russland er alliert i kampen mot IS i Syria.

Flere giftangrep

Giftangrepet mot Skripal er heller ikke unikt.

I 2006 ble den russiske avhopperen Aleksandr Litvinenko forgiftet med polonium. Han døde på et sykehus i London, og britiske myndigheter mener to russiske agenter sto bak drapet. Britene utviste fire russiske diplomater da Russland nektet å utlevere den ene agenten, Andrej Lugovoj.

Også den provestlige, ukrainske presidenten Viktor Jusjtsjenko ble i 2004 utsatt for et giftangrep som nær hadde kostet ham livet. Tilhengerne hans ga Russland skylden.

Autoritært og selvhevdende

Et Russland som fra norsk side beskrives som stadig mer autoritært og selvhevdende krasjer ofte med Norges vektlegging av demokrati og menneskerettigheter i utenrikspolitikken.

Drapet på gravejournalisten Anna Politkovskaja i 2006 er blitt stående som et dystert monument over innskrenket pressefrihet. Drapet på opposisjonsveteranen Boris Nemtsov i 2015 ble et symbol på opposisjonelles stadig trangere kår.

Konflikten på menneskerettsområdet har dessuten gitt seg utslag i at norske aktivister er blitt nektet visum til Russland.

Norge har alltid lagt vekt på godt samarbeid med Russland i nord, og etter 40 års konflikt ble landene i 2010 enige om en delelinje i Barentshavet. Men høsten 2015 ble det konflikt også i nord. Da syklet 5.465 migranter over den normalt strengt bevoktede Storskog-grensen.

Saken skapte diplomatisk krøll da Russland ikke ville ta tilbake migrantene, og det hele endte med at Norge behandlet alle sakene. Nesten én av tre fikk opphold i Norge.

(©NTB)

Populært