Fjellvettreglene kjent for de fleste – menn lever farligst

Halvparten av norske menn mener de har gode nok kunnskaper til å ferdes trygt i fjellet, mens fire av ti mener de til en viss grad har det. Under ti prosent erkjenner at de ikke har gode nok fjellvettkunnskaper, viser en undersøkelse Opinion har gjort på oppdrag for Røde Kors.

Undersøkelsen viser samtidig at det er flere menn enn kvinner som har opplevd farlige situasjoner i fjellet. Mens to av ti menn sier de har opplevd dette, svarer i overkant av hver tiende kvinne det samme.

– Det er i større grad enn før snakk om fjellvettreglene, og de er en viktig del av turplanleggingen. Vi har sett en gledelig nedgang i alvorlige hendelser i vinterfjellet de siste årene, men derimot har vi fått flere hendelser knyttet til dagsturer. Menn tar kanskje litt lettere på dagsturer i fjellet enn kvinner, sier Røde Kors’ president Robert Mood.

Artikkelen fortsetter under bildet

Generalsekretærene Robert Mood i Røde Kors og Nils Øveraas i DNT på Oslo S mandag i forbindelse med markeringen av fjellvettdagen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Sammen med Den Norske Turistforening (DNT) arrangerer Røde Kors den såkalte fjellvettdagen mandag. Den første hverdagen i påskeuken har vært fast fjellvettdag siden relanseringen av fjellvettreglene i 2016.

Oppsøker bratt terreng

Allerede i 1934 kom DNT med de første rådene for trygg og sikker ferdsel i fjellet i boka «Til fjells på ski – håndbok for høifjellsskiløpere». Sammen med Røde Kors lanserte DNT ni fjellvettregler i 1952 etter etterkrigsår der folk stadig oftere reiste til fjells og etter flere dødsulykker i påskefjellet. Etter ulykkespåsken i 1967, da femten personer frøs i hjel og to døde i snøskred, var det duket for en oppdatering av reglene.

De nye fjellvettreglene ble lansert på nytt etter vinteren 2014/2015, da fire skiløpere døde i snøskred og 117 personer var utsatt for nestenulykker. Det ble da fastslått at det de siste ti årene hadde skjedd en stor endring i friluftslivet i Norge, der stadig flere oppsøker bratt terreng på ski og utsetter seg selv og andre for skredfare.

Mens fjellvettreglene på 50-tallet var myntet på en befolkning som i stor grad fulgte kvistede løyper fra hytte til hytte, er den nye utgaven mer tilpasset moderne bruk av fjellet. De gamle reglene «Gå ikke alene» og «Lytt til erfarne fjellfolk» ble tatt ut, mens regler som «Tilpass turen etter evne og forhold» og «Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is» kom til.

Fare på solskinnsdager

Undersøkelsen viser at så mange som 85 prosent av Norges befolkning har kunnskap om fjellvettreglene. Under halvparten av oss mener imidlertid at kunnskap om fjellvettreglene er viktig før man legger ut på korte dagsturer på ski i fjellet, noe som bekymrer både Mood og generalsekretær Nils Øveraas i DNT. Bare 37 prosent mener fjellvettreglene er viktige når det er fint vær.

– Selv om været er godt når man legger i vei, er det ingen garanti for at resten av turen blir slik. Forholdene endrer det seg fort i fjellet. Vi oppfordrer alle som planlegger turer i påsken til å ta turplanlegging og risikovurdering sammen slik at hele turgruppa er involvert, for eksempel som et fast innslag ved frokostbordet, sier Øveraas.

Undersøkelsen viser for øvrig at folk er mer trygge enn før på å vurdere egne ferdigheter, bruk av kart og kompass og hva de skal pakke i sekken. Samtidig er man mer usikre på å vurdere skredfare og hvordan man skal bruke sikkerhetsutstyr som vindsekk og skredsøker.

Igjen er det menn som gjennomgående føler seg tryggest når det kommer til å vurdere egne ferdigheter til fjells. Her inngår navigering, skredfarlig terreng og kunnskap om ekstrautstyr.