Meny

Tusenvis av byggetillatelser i strandsonen er blitt gitt på feil grunnlag

– Dette er å frarøve vanlige folk tilgang til havet, fjorden og stranda, sier MDGs Per Espen Stoknes, om den fortsatte nedbyggingen av strandsonen, over 50 år etter innføringen av et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjø Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Nå må det ses nærmere på lovverket, mener førsteamanuensis og MDG.

Selv om det er et generelt byggeforbud i strandsonen, får fortsatt 85 prosent av dem som søker, innvilget dispensasjon, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2016.

En feiltolkning av plan- og bygningsloven i perioden 2009-2017, har bidratt til nedbyggingen av strandsonen de siste årene, og gjort den enda mindre tilgjengelig for folk flest.

Minst 7.000 byggetillatelser ble da gitt med utgangspunkt i reguleringsplaner fra før 2008, uten å ta hensyn til innstramminger i plan- og bygningsloven samme år.

– Tolket forbud feil

Dette opplyser Nikolai K. Winge, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen. Forskningsmagasinet Apollon omtalte denne saken i sitt januarnummer.

– Både den rødgrønne regjeringen og Solberg-regjeringen tolket byggeforbudet i plan- og bygningsloven feil, sier Winge.

Innskjerpingen av plan- og bygningsloven som skjedde i 2008, innebærer at alle reguleringsplaner i strandsonen må ha inntegnet en særskilt byggegrense som viser hvor bygging er tillatt og hvor byggeforbudet fremdeles er gjeldende.

I de mange gamle reguleringsplanene for strandsonen, er slike linjer ikke inntegnet, men det ble det ikke tatt hensyn til i de påfølgende årene.

– Hensikten med innstrammingen i byggeforbudet var å markere at utbygging i strandsonen skulle være unntaket. Byggetillatelser har imidlertid blitt praktisert som hovedregelen, forteller Winge.

– Regjeringen har gjort altfor lite

Etter at både jurister, Sivilombudsmannen og Stortinget tok tak i saken, sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mars i fjor, brev til fylkesmennene om at den nye versjonen av plan- og bygningsloven skulle gjelde, også for gamle reguleringsplaner. Men Winge er fortsatt ikke fornøyd.

– Regjeringen har, etter mitt syn, gjort altfor lite for å rydde opp etter den feilaktige praktiseringen av loven, sier han.

Winge etterlyser både sikre tall for hvor mange feilaktige byggetillatelser som er gitt, og undersøkelser om hvor mange av disse byggene som er blitt oppført.

– Det er nokså klart at det ikke kan bli snakk om å rive etablerte bygg. En annen ting er å stanse utbyggingstiltak som har fått tillatelse, men som ennå ikke er oppført, påpeker Winge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Alvorlig problem

MDGs Per Espen Stoknes, mener det er et alvorlig problem at nedbyggingen av strandsonen fortsetter, både på grunn av de mange dispensasjonene og feiltolkingen av lovverket over flere år.

– Vi får bekymringsmeldinger fra våre kommunestyrerepresentanter langs hele kysten om at kommuner gir tillatelser til å bygge på stranda nærmest på automatikk. Det viser at det er altfor lett for kommuner å omgå dagens lov. Dette er å frarøve vanlige folk tilgang til havet, fjorden og stranda, sier Stoknes.

I den anledning har MDG bedt regjeringen fremme forslag om innstramminger i plan- og bygningsloven som sikrer at byggeforbudet håndheves, «slik at framtidige generasjoner sikres tilgang til strandsonen». Om dette forslaget får støtte fra andre partier, og eventuelt flertall, blir avklart i dag når Stortingets energi- og miljøkomité avlegger innstilling i både denne og flere andre saker.

– Skal svært mye til

Også Winge ser behovet for å se nærmere på plan- og bygningsloven og forbudet om bygging i strandsonen.

– Byggeforbudet er allerede nokså strengt, og det skal svært mye til for at kommunene kan gi dispensasjon. Dette til tross er vi fremdeles vitne til å bygges mye i strandsonen. Selv om lovgivers intensjon er klar, må lovens egnethet vurderes ut ifra hvordan den praktiseres, sier Winge.

– Om man skal sikre bedre etterlevelse av loven, kan det markeres tydeligere når dispensasjon fra byggeforbudet kan gis, foreslår han.

– Etter dagens lovgivning kan også kommuner som ikke evner å ivareta verdiene i strandsonen, bli fratatt dispensasjonsmyndigheten. Jeg tror mye kunne blitt bedre om Kommunaldepartementet tok i bruk dette virkemiddelet, tilføyer han.

Helt siden midten av 1950-tallet, i over 60 år, har det vært politisk enighet om å ta vare på verdiene i strandsonen, påpeker Miljødirektoratet. Det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø ble innført i 1965, først i en midlertid strandlov, deretter som en permanent strandlov fra 1971. I 1985 ble forbudet tatt inn i plan- og bygningsloven.

Les også: – Når en venn av meg får avslag på en søknad om en flaggstang, reagerer jeg på at andre bare kan ture fram

30 prosent

Likevel er det nå lite strandsone igjen for folk flest i deler av landet. Den minst tilgjengelige strandsonen finner vi langs Oslofjorden. I Akershus, Oslo og Buskerud er bare om lag 30 prosent av arealet tilgjengelig, ifølge SSB.

– I Oslo har vi sett konsekvensene av en lov som ikke fungerer, konstaterer byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Nasjonalt sett ble totalt 842 søknader om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet, innvilget i 2016, mens 148 søknader ble avslått.

Året før ble 719 slike søknader innvilget, mens 149 ble avslått.

Tall for 2017 foreligger ennå ikke.

Denne saken ble først publisert på Dagsavisen.no.

Populært