Regjeringen spør Brussel om lov til trygdekutt

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) vil kutte i velferdsytelser som sendes ut av landet, men ikke uføretrygd og alderspensjon. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) vil kutte i velferdsytelser som sendes ut av landet, men ikke uføretrygd og alderspensjon. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skepsisen var stor i Venstre, men nå har regjeringen spurt EFTAs overvåkingsorgan ESA om det er lov for Norge å kutte i trygdeytelser som sendes ut landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konkret vil Barne- og likestillingsdepartementet vite om det er tillatt i henhold til EØS-avtalen å kjøpekraftjustere barnetrygden og kontantstøtten. Et slikt grep vil innebære et kraftig kutt i trygdeytelsene til arbeidsinnvandrere fra EØS-land som jobber i Norge, men har barn i hjemlandet.

– Kontantoverføringene til barnefamiliene er basert på norsk kostnadsnivå. I mange land innenfor EU- og EØS-området er kostnadsnivået betydelig lavere enn i Norge. Dersom barnet bor i et land med et lavere kostnadsnivå er det rimelig at disse velferdsytelsene blir justert, sier barne- og likestillingsminister Linda Helleland (H) til NTB.

Les også: – Dagpengekutt får ikke flere i jobb

Ønsket lenge

Regjeringen har jobbet med dette spørsmålet siden den overtok i 2013, men i EU er motstanden stor blant østlige medlemsland. Også fra EU-kommisjonen har signalene så langt vært negative.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er ikke mulig med dagens regelverk, og EU-kommisjonen har ingen intensjoner om å endre dette, sa EU-kommissær Marianne Thyssen til VG i februar i fjor.

Hun viste til at mindre enn 1 prosent av all barnetrygd som utbetales i EU, går til barn som bor i andre land enn foreldrene jobber i.

– De økonomiske innsparingene ved å kjøpekraftregulere barnetrygden vil være små sammenlignet med hva det vil koste å administrere en slik ordning, sa hun.

Les også: Hauglie på trygdetur vil ha folk ut av Nav-fella

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre-skepsis

Arbeiderpartiet har tidligere sluttet opp om ideen om å kjøpekraftjustere kontantytelser som sendes ut av landet. I det ferske regjeringspartiet Venstre har det vært langt mer skepsis.

– Det er marginale summer, det gjelder få mennesker og er lite å kave seg opp over, sa Venstres Sveinung Rotevatn til Aftenposten i fjor sommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rotevatn, som nå er statssekretær i Justisdepartementet, la til at trygdekutt dessuten kan undergrave støtten til en migrasjonspolitikk som gjør at folk vil komme til Norge og jobbe, noe han framholdt som svært positivt.

– Størstedelen av trygdeeksporten går til norske statsborgere med alderspensjon og uførepensjon på den spanske solkysten, påpekte Rotevatn.

Men alderspensjon eller uførepensjon som går til nordmenn i utlandet, er det altså ikke snakk om å kutte i.

Varslet brev

Brevet som regjeringen onsdag sendte til ESA i Brussel, har vært varslet i et års tid. Forslaget om å gjøre dette inngikk i stortingsmeldingen om eksport av velferdsytelser som ble lagt fram i fjor.

Stortinget behandlet denne meldingen 1. mars i år og sluttet seg enstemmig til regjeringens forslag om å kontakte ESA for å få avklart hvilke muligheter som foreligger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Beregningene viser at det er viktig å innføre kjøpekraftjustering for å opprettholde legitimiteten til ordningen. Vi ønsker å være en pådriver i denne saken, og ikke bare vente på EU. Vi har derfor sendt brev til ESA der vi ber dem om å vurdere om det er tillatt å kjøpekraftjustere disse ytelsene, sier Helleland.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at barnetrygd og kontantstøtte i 2015 utgjorde 15,8 prosent av en gjennomsnittlig årsinntekt i Norge. For Polen er tallet 95,8 prosent og i Litauen hele 122,3 prosent av en gjennomsnittlig årsinntekt.