Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Finnmark nekter å gi opp kampen mot et gigantfylke i nord som vil dekke en firedel av Norges areal, bli tre ganger så stort som Viken og på størrelse med Irland eller Danmark.
Fylkesavtalen, som innebærer at Tromsø både får administrativ og politisk toppledelse i det nye Troms og Finnmark fylke, ble som ventet nedstemt av fylkestinget i Finnmark torsdag.
Fylkestinget sa også ja til forslaget om folkeavstemning, og la dessuten til et krav om å utsette hele sammenslåingsprosessen til folkeavstemningen er gjennomført, melder NRK.
– Jeg er nesten rørt, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) etter at vedtaket ble banket gjennom torsdag ettermiddag.
Representantene for regjeringspartiene Venstre og Fremskrittspartiet stemte for forslaget om folkeavstemning i tillegg til Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kystpartiet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sier til VG at hun forholder seg til Stortingets vedtak, selv om fylkestinget i Finnmark ønsker selvstendighet.
– Jeg kommer nå til å gå i gang med å nedsette en fellesnemnd og fortsette prosessen med sammenslåingen, sier hun.
I forkant av fylkestingsmøtet sa Vassvik til NTB at en folkeavstemning trolig vil bli gjennomført i mai. Spørsmålet vil kort og godt være «ja eller nei» til sammenslåing med Troms.
– Dette er finnmarkingenes siste mulighet til å gi en klar beskjed til Mæland om hvor sterk motstanden faktisk er. Et klart nei fra befolkningen i Finnmark kan legge et grunnlag for statsråden slik at hun kan gå tilbake til Stortinget, sa fylkesordføreren.
