Leder ba nyansatt på nachspiel på kontoret: – Det sjokkerte meg hva kvinnen fortalte

Gjentatte invitasjoner til barrunder, fredagspils og sosiale treff – enkelte ganger bare de to – ble en påkjenning for kvinnen som forventet noe helt annet av Drammen kommune som arbeidsgiver.

Etter to år sa hun i november ifra til virksomhetsleder om et stadig mer utfordrende arbeidsmiljø. Selv mener hun problemene startet da hun følte seg presset til å ikke avvise en leders fysiske tilnærmelser på et nachspiel på hans kontor i kommunens lokaler.

Hun var nyansatt og han var sjefen, så hun syntes det var ubehagelig å si nei. Det er han som bestemmer ansettelser og arbeidsoppgaver. Hun har fått jobb i kommunen, noe som var viktig for henne, sier Dagsavisen Fremtidens kilde.

Les også: – Rasende, men ikke overrasket

Taus om anklagene

Det som skjer oppleves som ubehagelig og hun tuller det bort så handlingene skal stoppe uten at han skal miste ansikt. Det er likevel langt over hennes grenser. Dagsavisen Fremtiden har anonymisert navn og arbeidssted, men opplysninger om saken og det videre forløpet er sjekket mot flere som kjenner den.

Etter det Dagsavisen Fremtiden erfarer er det faktiske hendelsesforløpet fra kvelden for to og et halvt år siden lagt fram for leder og ikke bestridt. Dagen etter sender han melding og beklager, og sier at det aldri skulle skjedd. Hun svarer, og bestemmer seg for ikke å si noe til noen – og prøve å ikke tenke på det.

Lederen ønsker onsdag ikke å kommentere saken overfor Dagsavisen Fremtiden, men har fått mulighet til imøtegåelse.

Les også: Voldtektsanklaget kommuneansatt: - Uvirkelig

– Ikke hørt om grenser

Kvinnen passer på ikke å være alene med lederen igjen, men opplever det som at han har hatt noe «på henne» og blir sur når hun avviser sosiale invitasjoner. Når hun får kjæreste, forverrer ting seg på jobb. Oppgavene blir flere, og hun føler at hun ikke blir hørt når hun forsøker å sette grenser for arbeidsmengden. Høsten 2017 oppsøker hun verneombudet og oppgir at lederen ikke tar hennes innsigelser på alvor.

– Arbeidsmengden samsvarte ikke med stillingsprosenten og ga en følelse av at alt raste, forklarer kilden.

På verneombudets oppfordring skriver hun ned konkrete hendelser, og først nå blir det tydelig for henne hvor mye av kontakten fra leder som ikke har hatt noe med jobb å gjøre. I en samtale med verneombudet kommer flere nachspielinvitasjoner til leders kontor opp.

På direkte spørsmål om det har vært fysisk kontakt forteller kvinnen om episoden to år før. Dette fører til at verneombudet informerer virksomhetsleder, som innkaller til møte og siden kobler inn kommunens HR-tjeneste.

Les også: Mannlige sykepleiere oftere trakassert av kolleger

«Delte» sykemelding i to

Kvinnen blir sykemeldt i november 2017, og ber om å slippe obligatoriske oppfølgingssamtaler med nærmeste leder, som er den som har personalansvar. Oppfølgingen virksomhetsleder starter blir imidlertid helt annerledes enn kvinnen forventer. Fra første møte avviser virksomhetsleder og HR-tjeneste kategorisk å se bakgrunnen for sykemeldingen i sammenheng med det som hadde skjedd på leders kontor.

– Drammen kommunes representanter insisterte på å se det som to helt separate saker, selv om kvinnen hele veien har vært helt klar på at de henger sammen, sier Dagsavisen Fremtidens kilder som har vært til stede i ett eller flere møter.

For å gjøre det helt tydelig at forholdet mellom kvinnen og leder ikke skal bli tema, blir det invitert med fagpersoner på oppfølgingsmøtene som ikke hadde innsyn i – eller skulle bli kjent med – handlingsforløpet fra tidligere. Kvinnens bistandsperson nektes talerett.

– At sykemeldingen hennes «deles» i to saker, begrenser hvilke tiltak som kunne settes inn. Hun ble sykemeldt fordi det ikke var samsvar mellom arbeidsmengde og stillingsbrøk. Men ser man på hvorfor det ikke var samsvar, ligger det etter hennes syn i leders oppførsel overfor henne etter episoden, sier en kilde. Fagforbundet blir gjort kjent med saken etter møte nummer to, og reagerer straks.

– Sjokkerte meg

– Det sjokkerte meg hva kvinnen fortalte om hva som foregikk i lokalene til kommunen. Jeg mente det måtte være brudd på de etiske retningslinjene vi har i Drammen kommune, sier Elisabeth Arntsen, leder i Fagforbundet Drammen.

Hun rådførte seg sentralt i fagforeningen og fant forløpet så alvorlig at hun bestemte seg for å varsle via det eksterne varslingsmottaket – for første gang som mangeårig tillitsvalgt i kommunen.

Også kommunens avvisning av å behandle sykemeldingen i lys av episoden, sjekket hun nøye ut.

– Jeg skjønner ikke at dette skulle deles opp, når den ene tingen henger sammen med den andre. Det var ikke riktig, sier Arntsen.

I et senere møte ble bakgrunnen som ikke skulle nevnes, allikevel brakt på banen av arbeidsgivers representanter.

– Det er bare én ting å si om denne delen av håndteringen: Rotete, sier Arntsen.

Les også: Frp-gruppe ga bort partikassen og meldte seg ut

Varslet til BVO

Varselet til revisjonsfirmaet som forvalter kommunens eksterne varslingsmottak, BVO, startet et nytt løp i saken. 24. januar 2018 kaller kommunaldirektør for idrett, kultur og byliv Sten Petter Aamodt kvinnen til møte.

Hun får sammen med den tillitsvalgte legge fram sin historie og får også tildelt en kontaktperson, som er til stede i møtet. Desto større blir tilbakeslaget idet hun benytter seg av tilbudet ved å ringe ham.

Han fortalte at han var blitt tatt av saken, fordi det ikke lenger var behov for hans bistand. Han kunne derfor verken gi henne svar eller uttale seg. Kvinnen får heller ikke noen ny person å forholde seg til.

Det skal følge mer vantro. 31. januar informeres hun i tredje sykeoppfølgingsmøte at det det er fattet en beslutning etter mye arbeid og grundige undersøkelser: Kommunaldirektør har avgjort at leder blir sittende i sin stilling med samme ansvar.

– Verken tillitsvalgte eller kvinnen var forberedt på at dette sto på agendaen for møtet, sier kilden. Tilretteleggingsforslaget fra arbeidsgiver går ut på at hun skal slippe å møte lederen i starten, men fra sommeren av skal alt være som normalt. Det eneste kvinnen klarer å si i møtet er å be om å få det skriftlig. HR-representanten sier rett ut i møtet at omplassering av leder ikke vil skje, men at kvinnen kan flyttes på hvis hun ønsket det. Hun opplyser at det kreves faglig kompetanse til de fleste yrker i Drammen kommune, og slår fast at kvinnen utfra sin CV kan bli parkeringsvakt eller assistent i barnehage.

Les også: – 2018 bør bli året der seksuell trakassering og overgrep er utgått på dato

Mister halve stillingen

Kvinnen er fremdeles sykemeldt og beskriver at hun har det svært vanskelig. Over halvparten av stillingen hennes er finansiert gjennom prosjektmidler, og i løpet av de fire månedene hun har vært sykemeldt og en tiltaksplan har latt vente på seg, har den planlagte prosessen med å søke om friske midler ikke blitt fulgt opp. Fredag går fristen ut for kommunens sentrale varslingsråd å uttale seg om saken. Kvinnen våger ikke være optimistisk med hensyn til hva de vil konkludere med, når hun vet hvem linja har valgt å støtte så langt. Allerede ved månedsskiftet er hennes stillingsprosent stekt redusert.

– Som tillitsvalgt sitter jeg med en følelse av at det ligger noe bak, og at hun ikke tros på. Det er vanskelig å håndtere en sak der det ligger noe bakenforliggende som slår ut slik. Kvinnen har det ikke bra, og burde vært gjenstand for en helt annen håndtering enn det hun har fått, sier Elisabeth Arntsen.

– Kan konklusjonen i sykemeldingsoppfølgingen forstås på annen måte enn at kommunen sier lederens oppførsel er akseptabel?

– Kvinnen er satt helt ut av spill. Hennes prosjektstilling opphører 28. februar, og når du er syk grunnet forhold på jobben, kan du ikke arbeide for å opprettholde eller søke om midler til egen stilling videre. Hun må bære den største belastningen ved denne saken, slik den foreligger nå. Det er direkte uheldig – jamfør at jeg synes utgangspunktet er brudd på de etiske retningslinjene i Drammen kommune.

– Hun skal trives

Virksomhetslederen ønsker ikke å kommentere detaljene i saken overfor Dagsavisen Fremtiden og viser til at det er en personalsak, men sier dette om prosessen:

– Jeg ble kjent med situasjonen i desember, og meldte den umiddelbart videre til min overordnede. Så ble saken fulgt opp via vernetjenesten og HR. Både episoden og håndteringen er lagt fram for de kommunale instanser som vurderer slike situasjoner, og er ikke avsluttet. Situasjonen ble tatt på største alvor, sier virksomhetslederen. Lederen mener de så helheten, selv om saken i møter ble omtalt i «to deler».

– Det ble kommentert veldig tydelig hvordan vi så helheten i den sykemeldtes situasjon, uten at jeg vil gå inn på et internt møte.

– Konsekvensene for de to partene tilsier for utenforstående at Drammen kommune har akseptert denne lederens oppførsel?

– Denne prosessen er ikke helt ferdig avsluttet. Hva konklusjonen er i en varslersak går vi ikke offentlig ut med.

– Men det er allerede klart at kvinnen har en mindre stilling å komme tilbake til?

– Hun vil kunne komme gradvis tilbake til en jobb tilpasset og lagt til rette for at hun skal trives og ha gode arbeidsdager. Det er vårt mål at vår ansatte skal komme tilbake. På generelt grunnlag søker Drammen kommune stadig midler for å gjennomføre prosjekter, og disse gjelder for en avgrenset periode, sier virksomhetslederen.

Les også: Varsler mot ansatt i Drammen kommune

– Har vi behov for å endre gjør vi det

Sten Petter Aamodt framholder at tiltaksplanen skal være godkjent av begge parter, men opplyser at det også vært misforståelser som er blitt oppklart etter at varlingsmottaket videresendte varselet til ham som linjeleder, via kommunens sentrale varslingsråd.

Det er årsaken til at han 8. februar sendte et brev til kvinnen der han beklager at saken har tatt noe tid å utrede, samt at kommunen «oppfatter at du har opplevd at oppfølgingen av deg som sykemeldt har vært mangelfull». Han anfører også at kommunen har overholdt kravet til møter.
– Vi ønsker at arbeidstaker kommer tilbake i jobb.
Hva kan en ekstern varsling gjøre når det blir opp til dere å konkludere i en situasjon dere allerede er kjent med og har konkludert i?
– Fordelen med varslingsmottaket, er at mener noen det er forhold som det må varsles om, behandler rådet det og går tilbake til linjeavdelingen. Svaret som kommer fra linjeleder, går tilbake til varslingsrådet, som så vurderer om forholdene er ivaretatt på en ryddig måte i organisasjonen.
Men hvorfor skal kvinnen tro at dere vil konkludere annerledes i møte med et eksternt varsel?
– Når vi får et varsel, går vi gjennom og foretar en vurdering av faktiske forhold. Ut fra hvordan vi vurderer fakta vil vi sette i gang tiltak. Det kan vi ikke kommentere utover at vi tar alle varslere på alvor. Også på sykemeldingssida setter vi inn tiltak vi mener er riktig.
Men du som linjeleder har jo allerede konkludert?
– Jeg konkluderer i saken når jeg går inn i den og ser om det er slik vi skal gjøre det. Ser vi at det er forhold som bør korrigeres, blir det korrigert. Når vi har et eksternt varslingsråd, gir det en dobbelt kontroll og en ekstra sikkerhet, sier Aamodt.

Vil dere åpne tiltaksplanen på nytt i lys av varselet – når det gjelder at leder blir sittende, mens varsler kan omplasseres?
– Vi jobber fortløpende med å rette på våre prosesser. Det kan oppleves som tungt i en stor organisasjon, men har vi behov for å endre, vil det endre seg på sikt. Også i konkrete saker, sier Aamodt.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen Fremtiden)