Meny

Uviss framtid for norsk samfunn på Svalbard

Å opprettholde et helårlig, stabilt arbeidsliv på Svalbard er en utfordring. Her fra supermåne og total måneformørkelse tidligere i år. I år viste sola seg på Bjørnøya første gang 9. februar. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er overbevist om at det norske Svalbard-samfunnet har mange bein å stå på, selv etter at gruvedriften forsvinner.

– De fleste tenker ofte på Svalbard som veldig langt unna alt, men egentlig er denne delen av Norge perfekt plassert geografisk sett, sier Røe Isaksen til NTB.

Han har tirsdag besøkt øyene, blant annet for å delta på et innspillsmøte om utviklingen på Svalbard etter gruvedriften. Han utdyper.

– Svalbard ligger midt i Arktis. Arktis blir viktigere og viktigere på svært mange områder, for eksempel klima – og sikkerhetspolitisk. Skipstrafikken i Arktis øker. Fiskeriindustrien har store muligheter. Svalbard kan være sentrum for mange av prosessene og arbeidsplassene knyttet til alt dette. Det er store muligheter til nye næringer her, sier statsråden.

Norsk samfunn

I Svalbardmeldingen er det et hovedmål at norske samfunn skal opprettholdes på øygruppa.

Da er det en hovedutfordring at andelen nordmenn på Svalbard er synkende. Ifølge Svalbardposten er det nå 35 prosent utenlandske borgere fra mer enn 50 nasjoner i de norske bosetningene.

– Vi fikk to svært viktige innspill i dag: Det er en del grunnleggende utfordringer knyttet til boligsituasjonen. Videre får vi ingen til å flytte dit om det ikke tilbys helårsarbeidsplasser og greit betalt. For eksempel kan ikke reiselivet baseres på sesongarbeidere, det må være jobb hele året, sier Røe Isaksen.

Røe Isaksen tar med seg innspillene til sin nye strategi, som har som mål å holde både næringsaktivitet og bosetting ved like på Svalbard. Strategien skal legges fram senere i år.

Aktuelt:  E-sjefen avviser oppslag om tenkt russisk Svalbard-invasjon

Flere mål

Regjeringen besluttet i fjor høst at kullgruvene, som har vært en bærebjelke på Svalbard i over 100 år, skal stenges og all infrastruktur bygges ned. I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen bevilget 141 millioner kroner til det. Det skapte sterke reaksjoner, men konklusjonen fra øverste hold er at de som er knyttet til bergverksdriften, må finne noe annet å leve av.

I Svalbardmeldingen slås det også fast flere andre overordnede mål, som at suvereniteten på Svalbard ivaretas, at Svalbardtraktaten kontrolleres og etterleves, at internasjonal ro opprettholdes og at områdets særegne villmarksnatur bevares.

– Det norske lokalsamfunnet på Svalbard har en framtid, akkurat det er det ingen tvil om. Men da må det være helårsarbeidsplasser der, og det må være jobber som ikke bare er utgiftsposter på statsbudsjettet, sier Røe Isaksen.

Aktuelt:   Isbjørnens nye spisevaner legger press på fuglebestanden

Populært