Meny

Per Danielsen: – Alt for mange er blitt fritt vilt

Advokat Per Danielsen mener at personer som henges ut urettmessig kan få ødelagt hele sin fremtid. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Advokat Per Danielsen mener at personer som henges ut urettmessig kan få ødelagt hele sin fremtid. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
– Alle har krav på rettsbeskyttelse. Det kan være et tidsspørsmål før noen virkelig slår tilbake med søksmål, advarer advokat Per Danielsen. 

Det var da den kjente Hollywood-produsenten Harvey Weinstein ble anklaget for å stå bak flere seksuelle overgrep, at emneknaggen #metoo vokste frem på nettet.

I kjølvannet har en rekke innflytelsesrike personer, spesielt innenfor mediene og politikk fått sparken eller måttet trekke seg.

I Sverige har flere fremtredende personligheter i ulike bransjer blitt gjenstand for nærgående og kritisk omtale etter påstander om trakassering. De fleste av disse anklagene er ikke prøvet i det svenske rettssystemet. De anklagede har i enkelte tilfelle valgt ikke å forsvare seg, men likevel trukket seg fra sine verv og posisjoner i påvente av en senere avklaring.

Også i Norge har debatten rast. Noen personer er navngitt, mens andre er ikke identifisert. Anklagene er mange og alvorlige.

 – Medvirkning kan føre til domfellelse

Nå maner den profilerte norske advokaten Per Danielsen til forsiktighet i medienes omtale og gjengivelse av anklager, ofte fra anonyme kilder.

– Medier som videreformidler andres beskyldninger, kan selv holdes rettslig ansvarlig dersom den beskyldningene rettes mot, identifiseres. Medvirkning til spredning av rykter og usannheter kan føre til domfellelse. For den uskyldige det gjelder er det jo langt verre å bli hengt ut i media enn å bli beskyldt bare av en annen privatperson, sier advokat Per Danielsen til ABC Nyheter.

– En måte å bli renvasket på

 Vil personer som anklages for seksuell trakassering, fremsatt av enten anonyme eller navngitte anklagere, ha krav på erstatning dersom anklagene ikke kan dokumenteres eller det foreligger en rettskraftig dom?

– Jeg har tenkt på det samme selv. Ikke bare for Giske. Alt for mange er blitt fritt vilt. Hva gjelder Giske, er det opp til ham, og relevant for ham. Det er en måte å bli renvasket på han kan vurdere. Men han vil jo tape en slik sak hvis anklagen er sann. Det kommer også an på hva anklagene mer konkret er. De er jo ikke offentlige ennå, men synes å spenne fra "upassende oppførsel" til grovere forhold, svarer Danielsen.

Han sier alvorlighetsgraden vil være avgjørende dersom anklagene prøves rettslig.

– Å bli beskyldt for å ha spurt om hvor det er nachspiel i en tekstmelding, er ikke noe å trekke for domstolen. Men dreier det seg om beskyldninger om seksualisert, overgrepslignende forhold, kan det absolutt vurderes av domstol, påpeker Danielsen.

Fakta om #metoo og seksuell trakassering

* Kvinner over hele verden har den siste tiden stått fram med historier om seksuelle krenkelser i forbindelse med # metoo-kampanjen.

* Kampanjen ble startet av den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano, etter at omkring 40 kvinner sto fram og fortalte at de var blitt utsatt for seksuelle krenkelser og overgrep av den berømte Hollywood-produsenten Harvey Weinstein.

* Milano populariserte uttrykket som først ble brukt på sosiale medier av aktivisten Tarana Burke mer enn ti år tidligere for å fremme solidaritet mellom ofre for seksuell trakassering og overgrep.

* Milano fikk en skjermdump med emneknaggen fra en venn 15. oktober og skrev en Twitter-melding om kvelden der hun oppfordret de av hennes følgere som hadde vært utsatt for dette til å bruke emneknaggen. Neste morgen var emneknaggen brukt av 30.000 mennesker.

* I kjølvannet har en rekke innflytelsesrike personer, spesielt innenfor mediene og politikk fått sparken eller måttet trekke seg.

* 6. desember kåret Time Magazine alle som har brutt tausheten og fortalt om seksuelle trakasseringer og overgrep til «Årets person».

– Beviskravene er strenge

 Hvor sterke krav til bevis er det når det gjelder anklager om seksuell trakassering?

– Beviskravene i slike saker er strenge. Er det snakk om beskyldninger om straffbare forhold, har den som injurierer samme beviskrav som påtalemyndigheten har i offentlig straffesak. Er beskyldningen mindre alvorlig, senkes beviskravet noe, men injurianten har alltid bevisbyrden, sier Per Danielsen.

Han viser til en dom i Menneskerettighetsdomstolen for brudd på personvernet der en borger ikke vant en injuriesak med den begrunnelse at avisen bare hadde referert.

– Media må opptre varsomt

For et par år siden hadde han selv en sak på vegne av en klient i Norge mot et blad som refererte til en kvinnelig samboers beskyldning mot sin mannlige forhenværende om voldsbruk.

– Bladet ble dømt til å betale millionbeløp, og bladet er i dag nedlagt, sier Danielsen.

Les også:   – De har ødelagt et liv

Danielsen sier at personer som henges ut urettmessig kan få ødelagt sitt sosiale liv, hele sin fremtid, ekteskap og yrkesmulighet eller sin politiske karriere.

– Media må derfor opptre varsomt og ikke trå over grensene. Det kan fort bli veldig dyrt. Dyrere enn fortjenesten fra det ekstra løssalg de injurierende oppslagene skaffer, poengterer han.

– Enda tristere å tenke på

En av de som virkelig satte fart i MeToo-debatten i Norge, var medieprofil Aleksander Schau.

Den 11. november publiserte han 24 twittermeldinger hvor han varslet om en ukultur i mediene og kulturbransjen.

Varslingsrutinene er allerede endret mange steder. Nå håper Schau at resten av bedriftene, foreningene og idrettslagene landet over følger etter.

– Det største ønsket er selvsagt at det på generell basis skal være trygt å være menneske, også andre steder enn i ditt eget hjem. Det høres nesten banalt ut. Andre vil kalle det naivt. Og det gjør det hele enda tristere å tenke på. At det skal være mulig å ikke være redd for å bli voldtatt, klådd på, trakassert, mobbet eller truet mens du gjør helt dagligdagse ting, burde være en selvfølge. Men det har det altså utrolig nok ikke vært, sier Schau til Dagsavisen.

Populært