WWF mener norsk jakt truer ulven i hele Sør-Skandinavia

– Når man i norsk lisensjakt åpner for å skyte genetisk viktig ulv, er det et stort problem for hele den sørskandinaviske ulvestammen, sier WWFs advokat Carl Philip F. Fleischer til NTB.

WWF har bedt tingretten om å opprettholde beslutningen om å stanse all jakt i region 4 og 5 i påvente av at retten skal ta stilling til om ulvejakta er i tråd med norsk lov og internasjonale avtaler. WWF mener kvoten på 42 ulver er for stor og truer bestandens overlevelse.

Men det er ikke bare antallet, men også hvilke ulver som skytes, som er viktig, ifølge WWF. For at den sørskandinaviske stammen skal være levedyktig, må ulver fra Finland og Russland bidra med nye gener, hevdet Fleischer i retten onsdag. Problemet er at Norge, til forskjell fra Sverige, ikke har kontroll på hvilke ulver som skytes, ifølge advokaten.

Bakgrunn: WWF vil stanse ulvejakta igjen

Skjøt viktig ulv

Assisterende regjeringsadvokat Elisabeth Stenwig, som representerer Klima- og miljødepartementet, bekrefter problemet.

– Lisensfelling er ikke individrettet. Det fastsettes en kvote på et antall og man har ikke merkede individer. Man står i fare for å ta ut genetisk viktig ulv. Det har jo skjedd blant de fem som ble tatt i kvoten i høst, sier hun, men framholdt likevel at departementets ulvevedtak er lovlige.

WWF fikk i november retten med på å stanse jakta i de to regionene. Tingretten slo da fast at departementet ikke hadde begrunnet godt nok at lisensvedtaket ikke truet artens overlevelse. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) løste dette ved å fatte et nytt vedtak, som han mener er bedre begrunnet.

Han bestemte også at to ulveflokker, Julussa- og Osdals-flokkene, som holder til på grensen til ulvesonen i Hedmark og Akershus, skal felles. WWF mener begge vedtakene er feil og ber retten opprettholde det midlertidige jaktforbudet.

Aktuelt: WWF med nytt ulvesøksmål mot staten

Telle med ulovlig jakt?

Helgesen baserer seg blant annet på en vurdering gjort av svenske miljømyndigheter der det heter at bestanden er levedyktig dersom det finnes 300 ulv i Sverige og 40 i Norge. Men dette kan ikke legges til grunn for norsk ulveforvaltning, ifølge Fleischer, som sier at Norge har et selvstendig ansvar for bevare ulven.

Advokaten anklager departementet for ikke å ha tatt ulovlig jakt med i beregningen og avviser dessuten at det finnes offentlige hensyn av vesentlig betydning for å felle de to ulveflokkene, slik Helgesen hevder.

– Man argumenterer med at dette vil øke tilliten til rovdyrforvaltningen, og impliserer at det vil redusere ulovlig jakt. Men det er like sannsynlig at det kan føre til det motsatte. Når det er bred politisk aksept for å drive utskyting av en kritisk truet art, kan det brukes til å legitimere ulovlig jakt, mener Fleischer.

Aktuelt: Solhjell ny sjef i WWF

Vil dempe konflikter

Beslutningen om å skyte de to flokkene er begrunnet i oppdateringen av rovviltforskriften som fulgte ulvebråket sist vinter. Den åpner nå for å tillate felling begrunnet i «offentlige interesser av vesentlig betydning».

Fleischer mener begrunnelsen som er gitt er ullen og ikke bygger på fakta.

– Det som er en offentlig interesse av vesentlig betydning er å bevare naturmangfoldet, konstaterer han.

Men Stenwig mener departementet kan og bør ta hensyn til hvordan den økende ulvebestanden påvirker lokalsamfunnene.

– Det er liten tvil om at forutsigbarhet, konfliktdemping og tillit til rovdyrforvaltningen er viktige hensyn for å sikre ulvens framtid, sier hun.

– Det er noe som heter å skynde seg langsomt. Mye tyder på at ulvebestanden har vokst fortere enn det befolkningen har maktet å ta inn over seg.

Tingrettens behandling av den midlertidige forføyning om jakta, fortsetter torsdag. Det er ennå ikke satt noen dato for behandling av WWFs hovedsøksmål mot miljødepartementet om ulveforvaltningen i region 4 og 5.

Aktuelt:

Helgesen med nye ulve-svar

Én ulv sto bak økning i saueskader