Avdekket et fjell av overgrepssaker i Tysfjord

Intervjuet ble opprinnelig publisert i Dagsavisen.no lørdag 2. desember.

I juni 2016 trykket VG en reportasje om elleve personer som fortalte at de var blitt utsatt for overgrep i Tysfjord kommune. Da igangsatte politiet i Nordland et eget prosjekt for å komme til bunns. Kan du kort beskrive omfanget av det dere har avdekket, politimester Tone Vangen?

– Vi avdekket 151 seksuelle overgrep gjennomført i Tysfjord eller andre steder av personer fra Tysfjord. Det dreier seg om grove overgrep som har pågått over en lang tidsperiode. Den eldste hendelsen er fra 1953, og vi har saker som har pågått til 2017. Det er veldig alvorlige saker, veldig sterke historier. Det er snakk om voldtekter av barn. Den yngste jenta var fire år da det startet. Vi har snakket med 82 fornærmede personer, og 92 personer har vært eller er mistenkt i saken. Så er det slik at veldig mye av det som har kommet fram i forklaringer, ligger langt tilbake i tid. Mange saker er henlagt på grunn av foreldelse, slik lovverket er. Så vurderte politiet det slik at uansett om sakene lå langt tilbake i tid, så måtte vi gripe fatt i alt. Vi måtte sørge for et tidsskille – nå måtte sakene fram i lyset og håndteres.

Les også: Politiet om Tysfjord-saken: – Vi ser en grovhet som politiet sjelden ser i overgrepssaker

På et bilde fra politiets pressekonferanse tirsdag, da dere la fram rapport om saken, sitter du foran en power point-presentasjon som har tittelen «Hvorfor har dette skjedd i Tysfjord?» Jeg vil gjerne at du skal svare på det spørsmålet.

– Jeg kan egentlig ikke svare på det spørsmålet. Jeg er ingen forsker, og politiet driver ikke med forskning. Men vi tenker at årsakene til at det har skjedd, er sammensatt. Vi har pekt på noen sårbarheter i Tysfjord-samfunnet som vi tror har medvirket. Det dreier seg om et lite samfunn der en kan si at det eksisterer flere parallellsamfunn, med befolkningsgrupper som har lite interaksjon med hverandre. Mange av de berørte er lulesamer, og mange tilhører det læstadianske miljøet. Så er det ikke slik at det er større grunn til at slike ting skjer om man tilhører den ene eller den andre gruppen. Men det vi har sett, er at særlig det lulesamiske miljøet har et sterkt behov for å verne om og holde familien samlet. Dette miljøet er tidligere blitt sett ned på, de har liten tillit til storsamfunnet og til politiet. Vi er også blitt fortalt av fornærmede i saken at gjerningspersoner har oppsøkt det religiøse miljøet for tilgivelse og at saken da på et vis har vært oppe og blitt avgjort. Og de har tenkt at da er det ikke mer å gjøre med det.

Les også: Tysfjord-saken: – En nasjonal tragedie

Selve politirapporten har et talende bilde på forsiden – et isfjell der toppen stikker opp over vannflaten, mens en langt større del er skjult under overflaten. Politiet har i detalj redegjort om det store antallet siktede og fornærmede, om geografisk tilhørighet for disse og om at mange involverte har tilknytning til det lulesamiske miljøet og til den læstadianske menigheten. Hvorfor har dere valgt en slik strategi?

– Fordi det må skje en endring. Vi kan ikke legge lokk på informasjonen vi sitter på. Det er uvanlig å gjøre som politiet har gjort her, og det er viktig å presisere at vi legger fram opplysninger som er basert på de fornærmedes forklaringer. Det er ikke så mange saker vi vil få en rettskraftig dom i, og det er slik at når en ikke er dømt, er en uskyldig. Det er et dilemma for oss. Men vi kunne ikke la være å fortelle. Det er stort behov for at samfunnet øker sin evne til å håndtere overgrep og forebygge at det skjer. Og vi ønsker å sende et signal til de fornærmede i saken om at vi tar dem på dypeste alvor. Jeg har et veldig stort ønske om at det lulesamiske miljøet skal begynne å tro på politiet, tro på at vi er der for dem og at vi jobber for alle grupper i samfunnet.

Les flere av Dagsavisens helgeintervjer her!

Du har også på vegne av politiet beklaget at dere ikke har gjort en god nok jobb. Kan du forklare bakgrunnen for det?

– Historien som har kommet fram, betyr at det åpenbart ikke er gjort en god nok jobb. Politiet har ikke evnet verken å håndtere eller forebygge. Vi har fornærmede som sier de har vært hos politiet, men «at det ikke ble noe mer med det». Så er det ikke slik at politiet ikke har gjort noe, det er jobbet med mange saker. Men politiet hadde for 10, 20 og 30 år siden langt dårligere evne til å jobbe med overgrepssaker enn i dag. Det går på organisering, lav kompetanse og små enheter som i praksis skulle jobbe med alle typer saker. Samtidig har samfunnets forståelse av seksuelle overgrep, og hvordan man jobber med det, endrer seg mye.

Det er slående at en slik sak kan utvikle seg på en sånn måte både i omfang og over så lang tid. Samtidig har Tysfjord-saken en del spesielle elementer. Tror du dette er et enestående tilfelle, eller kan lignende ting også skje andre steder?

– Det tør jeg ikke ha en bastant mening om. Vi har etter hvert ganske god kunnskap om at seksuelle overgrep skjer nesten overalt, i mange ulike miljøer. At det i Tysfjord har vært så skjult og brukt lang tid på å komme til overflaten, er spesielt. Samtidig kan jeg tenke meg flere samfunn som har mange av de samme sårbarhetene som Tysfjord. Seksuelle overgrep er ikke et Tysfjord-problem, det skjer overalt.

Les også: Politiet innrømmer at etterforskningen i Tysfjord har tatt for lang tid
Politiet: Tilgivelse og syndenes forlatelse har vært hinder for åpenhet
Politimesteren i Nordland beklager overfor Tysfjord-ofrene