Stordugnad for det norske graset

FOTO: Håkon Sparre/NMBU. 27 nov 17
FOTO: Håkon Sparre/NMBU. 27 nov 17

Totredjedeler av landbruksarealet vårt er gras. Likevel spiser Dagros mer og mer kraftfôr. Det gjør oss mer sårbare for import og svingende råvarepriser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Liv Torunn Mydland
Forsker ved NMBU

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Vi har betydelige underutnyttede bioressurser i Norge, som trær og tare. Med kunnskap og bioteknologi kan trær og tare bli dyrefôr og erstatte proteinkilder som soya. Dermed kan vi redusere det sterke globale presset på landbruksarealer som fører til avskoging og miljøødeleggelser.

Nå er det graset sin tur. Graset er ikke bare en energikilde, men også en viktig proteinkilde for kua. Over 60 prosent av kuas proteinbehov dekkes av dette grovfôret. Hvis vi i tillegg kan øke fordøyeligheten av grovfôret med noen få prosentenheter, kan vi redusere innholdet av soyamel i kraftfôret betydelig. Det vil øke verdien av det norske fôret og redusere behovet for import av proteinråvarer. Hvis fôrråvarene ikke lenger må bli importert, men kan hentes fra kyst, skog og gras, blir vi mindre sårbare og mer selvforsynte.

For norske bønder kan forhåpentligvis stordugnaden føre til at trenden med å bruke mye kraftfôr snur.

Noe av det vi da trenger å vite mer om, er hvorfor en så stor del av graset, såkalt surfôr, som drøvtyggerne spiser, ikke blir fordøyd. Her vet vi at kvaliteten på fiberen i graset er avgjørende. Gras som høstes sent, blir trevlete og får for h

Les kommentaren: Tre trusler mot tilliten

Fortsetter under

Et rullerende team med værer spiser seg gjennom grasprøvene fra 100 rundballer. Foto: Håkon Sparre.
Et rullerende team med værer spiser seg gjennom grasprøvene fra 100 rundballer. Foto: Håkon Sparre.

Væren som forsøksdyr

I Foods of Norway undersøker vi nærmere hva denne næringsfattige delen av fôret faktisk inneholder, og hva vi kan gjøre for at dyra skal kunne utnytte surfôret bedre.

Å komme fram til disse svarene, er en møysommelig prosess. Fra gårder rundt om i hele landet har TINE samlet inn 100 ulike rundballer. Først analyserer vi innholdet i rundballene. Deretter tester vi ut fôret på dyr. I første omgang er det imidlertid ikke kyr som skal være forsøksdyr, men en drøvtyggerslektning: Væren. På Ås gård er nå et rullerende team med værer i gang med å spise seg gjennom prøvene fra de 100 rundballene. Ved å se på værenes avføring og registrere hvilke næringsstoffer som ikke blir fordøyd, får vi ny kunnskap om kvaliteten og

fordøyeligheten i det graset som er samlet inn fra hele landet.

Les kommentaren: Skal «folket» virkelig få det de vil ha?

Fra vomfyll til næring

Moderne bioteknologi, der vi tilsetter enzymer, kan trolig bidra til at surfôr går fra å være ufordøyd vomfyll til mer næringsrikt fôr. På Ås gård har vi kyr som har hull i magen, såkalt fistelkyr. Her legger vi inn ulike grasprøver i kuvomma for å se hvordan fôret brytes ned. Vi vet at den delen av fibrene i graset som heter lignin, ofte blir liggende igjen i kuvomma. Det er problematisk fordi lignin kapsler inn også mange av de andre næringsstoffene. Det gjør at de bakteriene i vomma som skal gjøre jobben med å bryte ned og fordøye maten, ikke kommer til.

I 2050 vil verdens befolkning ifølge FN være nærmere ti milliarder.

Noe av det vi er spente på, er om vi ved å tilføre riktige enzymer kan sørge for at kua klarer å fordøye mer av fôret, også når graskvaliteten er dårlig. Med de endringene i klimaet som verden og også bøndene i Norge opplever, kan forhåpentligvis kunnskap om etterbehandling av gras med enzymer, bidra til å øke graskvaliteten.

Les kommentaren: Mediestormer går, problemer består

Vinn for bonde, matsikkerhet og miljø

For norske bønder kan forhåpentligvis stordugnaden føre til at trenden med å bruke mye kraftfôr snur. De siste 20-30 årene har nemlig avlingsnivå og kvalitet på norske grasavlinger vært omtrent uendret. Norske kyr melker imidlertid stadig mer:

I 2016 produserte de nesten 8000 liter melk, mot 6250 liter melk i 2010. Samtidig sank andelen norskprodusert fôr fra 87 til 82 prosent. Hvis vi klarer å få mer næring ut av hvert grasstrå og sikre god kvalitet på avlinger, kan det bli rimeligere for bonden å fôre dyra med mer surfôr. Tidligere forskning her ved NMBU har også vist at god graskvalitet gir lavere utslipp av metan fra storfeproduksjon. Vi jobber med andre ord for en gevinst for bonde, matsikkerhet og miljø.

Fortsetter under

Avdelingsingeniør ved NMBU, Kristin Sivertsen Storli, viser hvordan fistelkyr gjør det mulig for forskerne å se hvordan graset brytes ned. Foto: Håkon Sparre.
Avdelingsingeniør ved NMBU, Kristin Sivertsen Storli, viser hvordan fistelkyr gjør det mulig for forskerne å se hvordan graset brytes ned. Foto: Håkon Sparre.

Prøvebank med grasprøver

Omfanget av den dugnaden som vi forskere, næringsaktører og norske bønder nå har gått sammen om, er stort. Faktisk er det aldri tidligere blitt gjort en så stor undersøkelse av surfôrkvaliteter som den TINE og Foods of Norway nå gjør sammen. De 100 rundballene gir oss en unik mulighet til å fryse ned prøver også for framtidig forskning. Derfor lager vi nå en prøvebank med de ulike surfôrprøvene. Så mens Svalbard har sitt frøhvelv, har vi på Ås en prøvebank med surfôr. Den gir oss en unik mulighet til å utvikle enda bedre metoder. Og med mer kunnskap kan vi utnytte hvert grasstrå enda bedre.

I 2050 vil verdens befolkning ifølge FN være nærmere ti milliarder, og presset på verdens landbruksarealer vil øke ytterligere. Det grønne skiftet fordrer at vi øyner og utnytter de mulighetene som vår rike naturresurser gir oss. Derfor jobber vi med det vi har mye av her i landet – som trær, tare og gras.

Kommentaren er først publisert på Agendamagasin.no

NMBU-forsker Liv Torunn Mydland leder arbeidet med å øke produktiviteten, kvaliteten og på sikt også bruksområdene til norsk gras. Foto: Håkon Sparre.
NMBU-forsker Liv Torunn Mydland leder arbeidet med å øke produktiviteten, kvaliteten og på sikt også bruksområdene til norsk gras. Foto: Håkon Sparre.

Personvernpolicy