Håp om helikoptre både i sør og i nord

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre kalte mandag inn til nok et toppmøte på Stortinget om regjeringens plan for landmakten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre kalte mandag inn til nok et toppmøte på Stortinget om regjeringens plan for landmakten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både Høyre og Arbeiderpartiet håper på en løsning på striden om Hæren og Heimevernet. – Det går fremover, sier Hårek Elvenes (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det pågikk en intens dragkamp på Stortinget mandag om regjeringens plan for Hæren og Heimevernet.

Sentralt i tautrekkingen står 18 helikoptre som regjeringen vil flytte til Rygge, hvor de skal være dedikert til spesialstyrkene og terrorberedskap i sør.

Arbeiderpartiet støttet opprinnelig tiltaket, men krever nå at Hæren får beholde helikopterkapasitet på Bardufoss.

Partene har en selvpålagt frist til midnatt mandag til å bli ferdige.

Åpning fra Høyre

– Vi er åpne for å se på løsninger som gjør at både spesialstyrkene og hæren får i hvert fall en like bra situasjon som i dag, totalt sett, sier Elvenes i en pause i forhandlingene mandag kveld.

Han forhandler på vegne av Høyre når landmaktutredningen nå er til behandling i utenriks- og forsvarskomiteen. Den skal levere sin innstilling tirsdag.

Høyre har foreslått å leie inn sivile helikoptre i tillegg til Hærens Bell-helikoptrene. Hvorvidt det vil løse floken er uklart.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kommer til å fortsette å jobbe for militære helikoptre på Bardufoss. Å leie inn sivile helikoptre blir ikke det samme, sa Senterpartiets Liv Signe Navarsete til NTB tidligere mandag ettermiddag og før siste runde med forhandlinger kom i gang.

Krever mer penger

– Det som er viktig for oss er at vi har helikoptre både for Hæren og spesialstyrkene, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder komiteen. Men hun sier partiet også er opptatt av å skaffe stridsvogner tidligere enn det som ligger i regjeringens planer, og dessuten å sørge for at Heimevernet får mer trening. Partiet krever at det settes av mer penger i neste års budsjett til Forsvaret for å få til dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både i Høyre og Arbeiderpartiet ansees det som viktig med en bred enighet om planen for Hæren og Heimevernet, som skal gjelde til 2035. Ap inngikk i fjor høst et forsvarsforlik med regjeringspartiene. Men når det nå står om hær og heimevern, kan altså enigheten bli brutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre drøftet tidligere på dagen planen med de øvrige opposisjonspartiene. Etter møtet så han mørkt på muligheten for en enighet om å bruke mer penger på landmakten i statsbudsjettet for 2018.

– Det ser ikke slik ut, nei. Det øker sjansen for at vi ikke kan være med på dette, fordi vi ikke kan ta ansvaret for at det ikke blir ordentlig levert. Men det er noen timer igjen av forhandlingene. Vi får se hva vi får til, sa Støre til NTB og NRK på vei ut fra møtet.

Sp ber Ap se lenger fram

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener derimot det er en avsporing å snakke om neste års budsjett.

– Budsjettavtalen for 2018 setter noen rammer for hva du kan bli enig om for 2018. Men avtalen er ikke til hinder for at du kan komme fram til langsiktige og fornuftige standpunkter knyttet til Hæren og Heimevernet, sier hun til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arnstad peker på at forhandlingene ikke bare handler om å beholde noen helikoptre for Hæren i nord, men også om Heimevernets struktur og omfang, om å sette i gang Hærens stridsvogninvesteringer tidligere enn i 2025 og hvor stor stående styrke Hæren skal ha.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bundet i avtale

Om floken løses med at Hæren leier sivile helikoptre til Bardufoss, og at det dermed blir flere helikoptret totalt, vil det ikke nødvendigvis bety noe for neste års budsjett, etter det NTB forstår. Det skyldes at flyttingen til Rygge først skjer i 2019.

Også Venstre og KrF har ønsket en delt helikopterløsning på Rygge og Bardufoss. Da de to partiene nylig inngikk sin budsjettavtale med Høyre og Frp, var det med en merknad om at de forplikter seg til å «ikke danne andre flertall som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser eller berører saker som er avtalt i budsjettenigheten i 2018".

Høyres Elvenes toner imidlertid ned utfordringen om neste års budsjett.

– Vi ser selvfølgelig på hvilke budsjettkonsekvenser dette eventuelt har i 2018. Ethvert tiltak som staten har som ambisjon å gjennomføre i 2018, må også finansieres, sier han til NTB.