Amerikanske FBI skal ha benyttet ulovlige hackingmetoder for å avsløre brukere av et internasjonalt overgrepsnettsted. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Flere nordmenn ulovlig hacket av FBI
Amerikanske FBI skal ha benyttet ulovlige hackingmetoder for å avsløre brukere av et internasjonalt overgrepsnettsted. Flere nordmenn er blant de avslørte.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I forbindelse med etterforskningen av et internasjonalt overgrepsbildenettsted ble sju menn i januar pågrepet i Norge.
Adresseavisen skriver lørdag at det norske omfanget av saken er mye større enn først antatt. Kripos opplyser nå at det er opprettet sak mot 43 nordmenn som følge av etterforskningen.
Ifølge avisen kan flere av disse sakene ha bakgrunn i ulovlig hacking gjort av FBI. Denne hackingen har avslørt nordmennenes IP-adresser og ført til pågripelsene.
Les også: Redd Barna vil ha hjelpetelefon for potensielle overgripere
Ukjent for Kripos
Metodene som amerikanske FBI hadde brukt var nemlig ikke tillatt i Norge i 2015, da aksjonen og overvåkingen av nettstedet startet. Utenlandske myndigheter har heller ikke lov til å ta seg inn i datamaskiner her i landet.
I USA har flere domstoler slått fast at FBIs metode var ulovlig, fordi den har blitt brukt utenfor nedslagsfeltet til retten som godkjente bruken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge Adresseavisen har Kripos i samtlige saker omtalt hackingen på en slik måte at verken domstoler, forsvarere eller lokalt politi har forstått at utgangspunktet er bevis innhentet ulovlig.
Kripos har ikke ønsket å svare konkret på hva som har vært utgangspunktet for sakene, men bestrider at de har vært kjent med opplysninger som tilsier at IP-adressene ikke kunne brukes.
Les også: 33 nye Dark Room-saker – minst 300 barn grovt misbrukt
Eksperter undrende
– Når vi får informasjon på denne måten gjennom våre samarbeidskanaler er det et etablert utgangspunkt at informasjonen vi mottar er innhentet etter de regler som gjelder i det aktuelle landet. Kripos er ikke kjent med opplysninger som skulle tilsi at den mottatte informasjonen ikke kunne benyttes som grunnlag for opprettelse av saker, sier Reinert Ottesen, leder av retts- og påtaleenheten i Kripos.
Flere data- og jusseksperter er kritiske og stiller seg undrende til opplysningene. Ifølge jussprofessor Jon Petter Rui ved Universitet i Bergen har norske domstoler tillatt bruk av ulovlige beviser, men i det siste har det vært en dreining mot det motsatte.
