Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Førstegangstjenesten er ikke optimalt organisert i dag, ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
Regjeringen vil utvide førstegangstjenesten, ha flere innrykk av vernepliktige i året samt skille rekrutt- og fagutdanningen fra operative avdelinger. En aktiv reserve som jevnlig skal gjennomføre trening og øving, er et fjerde element i den foreslåtte reformen av verneplikten.
– Vi vil flytte grunnleggende soldatutdanning til utdanningsavdelinger i stedet for i de operative avdelingene, og ha flere innrykk i året, sa Søreide da hun presenterte landmaktutredningen fredag.
Landmaktutredningen er en plan for Hæren og Heimevernet som regjeringen mener vil gi flere kampklare soldater på kortere varsel.
– Forslaget innebærer investeringer i nytt materiell og infrastruktur for 60 milliarder kroner fra nå og framover de kommende årene, sier Søreide.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKonkret varsler forsvarsministeren at den landmilitære kapasiteten og tilstedeværelsen vil øke i Finnmark. Allerede i langtidsplanen ble det vedtatt å styrke Grensevakten. Nå foreslår regjeringen i tillegg å etablere en fullt oppsatt kavaleribataljon på Porsangmoen, med rundt 400 ansatte og vernepliktige.
Regjeringen foreslår også å samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse som skal kalles Finnmark landforsvar. Hensikten er å styrke samordning, planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå forhånd var det kjent at regjeringen ville beholde Telemark bataljon på dagens nivå. Samtidig blir andrebataljon på Skjold gjort om fra infanteribataljon til mekanisert bataljon. Bemanningen vil bestå hovedsakelig av mobiliseringsdisponent personell fra en ny aktiv reserve.
Artikkelen fortsetter under annonsenAv landmaktutredningen går det fram at regjeringen vil investere 54 milliarder kroner i nytt materiell og 6 milliarder kroner i infrastruktur. Blant annet foreslås det å kjøpe inn nye stridsvogner og nytt artilleri, ytterligere luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og nye kapasiteter for elektroniske mottiltak mot ulike former for trusler.
Regjeringen setter imidlertid ikke av penger til egne transporthelikoptre for Hæren.
– Transporthelikoptrene som Luftforsvaret bistår Hæren med, prioriterer vi til spesialstyrkene for å gi disse økt operativ evne og mobilitet, sier forsvarsministeren til NTB.
