Nobels fredspris for 2017 tildeles ICAN

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, og komiteens sekretær Olav Njølstad (i bakgrunnen), offentliggjør vinner av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo fredag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen da hun kunngjorde prisen.

– Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på, fortsatte hun.

ICAN ble lansert i 2007 og teller i dag mer enn 270 partnerorganisasjoner i rundt 100 land.

ICAN Norge: – Uvirkelig og overveldende

ICAN Norge jubler over Nobels fredspris. Nå ønsker de å få NATO-landene med på nedrustning.

– Det er en anerkjennelse av mennesker over hele verden som har jobbet hardt med få ressurser for at dette skulle skje. Det betyr først og fremst mye for saken og det å sette atomvåpen og forbud på dagsorden. Fredsprisen føles uvirkelig og overveldende, sier Anne Marte Skaland i ICAN Norge til NRK.

Fredag ble Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) tildelt Nobels fredspris.

– Prisen tydeliggjør at våpenet ikke bør være en del av framtiden vår og at vi må jobbe for at flere stater slutter seg til en gjensidig nedrustning og et endelig forbud, sier Skaland.

Pådriver

ICAN har vært en pådriver i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen og kunne innkassere en seier da 122 av FNs medlemsland i juli i år sluttet seg til traktaten om forbud mot atomvåpen.

De fem atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina var ikke blant disse, ei heller Norge.

FN-traktat

Reiss-Andersen understreker at fredsprisen til ICAN ikke er ment som noe spark til de land som ikke har undertegnet FN-traktaten, men håper derimot at prisen kan være en oppmuntring.

– Jeg kan ikke se at dette er en kontroversiell pris, sa hun på spørsmål fra journalister etter kunngjøringen.

– Det må være opp til hvert enkelt land når de slutter opp om traktaten, sa hun.

– Verdens folk vil ganske enkelt ikke la seg forsvare ved bruk av atomvåpen, sa Reiss-Andersen.

Katastrofale konsekvenser

ICAN arbeider for å mobilisere folk i alle land til å inspirere, overtale og presse sine regjeringer til å støtte forhandlinger om en traktat som forbyr kjernefysiske våpen.

– Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen, sa Reiss-Andersen.

En oppfordring

– Nobelkomiteen er klar over at et folkerettslig forbud i seg selv ikke vil avskaffe et eneste atomvåpen, og at verken de statene som allerede har atomvåpen eller deres nærmeste allierte så langt støtter avtalen, heter det i begrunnelsen.

– Årets pris er derfor også en oppfordring til disse landene om å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis, balansert og nøye kontrollert avskaffelse av verdens nær 15.000 atomvåpen, sa Reiss-Andersen.

– Solid forankring i Nobels testamente

– I testamentet angis tre ulike kriterier for tildeling av fredsprisen: innsats for folkenes forbrødring, for nedrustning og våpenkontroll, og for avholdelse og spredning av fredskongresser. ICAN arbeider iherdig for atomnedrustning, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse.

Nobelkomiteen fastslår videre at ICAN sammen med et flertall av FNs medlemsland har bidratt til folkenes forbrødring gjennom sin støtte til «Det humanitære løftet».

– Og ICAN har, gjennom sin inspirerende og innovative støtte til FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, sterkt medvirket til avholdelsen av det som i vår tid tilsvarer en internasjonal fredskongress, legger komiteen til.

– Det er Den Norske Nobelkomites overbevisning at ICAN i det foregående året mer enn noen andre har gitt arbeidet for en verden uten atomvåpen ny retning og kraft, fastslår komiteen.

Se utdelingen her: (Saken fortsetter etter videoen)

Les også: Norges Fredsråd mener kampanje mot atomvåpen bør hedres med fredspris

Les hele begrunnelsen fra Nobelkomiteen

«Begrunnelsen fra Nobelkomiteen

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2017 skal tildeles the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på. Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden. Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men er så langt ikke blitt gjenstand for et tilsvarende folkerettslig forbud.

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

ICAN har gjennom sitt arbeid bidratt til å fylle dette rettslige tomrommet. Et viktig ledd i argumentasjonen for et forbud mot atomvåpen er de uakseptable menneskelige lidelser som en atomkrig vil føre med seg. ICAN er en global koalisjon av ikke-statlige organisasjoner fra om lag 100 land. Koalisjonen har vært en pådriver for å få verdens stater til å forplikte seg til å samarbeide med alle relevante interessenter for å stigmatisere, forby og eliminere verdens atomvåpen. Til nå har 108 stater påtatt seg en slik forpliktelse, kjent som "Det humanitære løftet".

ICAN har i tillegg vært den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen. 7. juli 2017 sluttet 122 av FNs medlemsland seg til den foreslåtte Traktat om Forbud mot Atomvåpen. Så snart traktaten er blitt ratifisert av 50 stater, vil forbudet mot atomvåpen tre i kraft og være folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen.

Nobelkomiteen er klar over at et folkerettslig forbud i seg selv ikke vil avskaffe et eneste atomvåpen, og at verken de statene som allerede har atomvåpen eller deres nærmeste allierte, så langt støtter avtalen. Komiteen vil vektlegge at de neste skrittene mot en atomvåpenfri verden må involvere de atomvæpnede statene. Årets pris er derfor også en oppfordring til disse landene om å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis, balansert og nøye kontrollert avskaffelse av verdens nær 15.000 atomvåpen. Fem stater som i dag har atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina – har allerede forpliktet seg til dette gjennom sin tilslutning til Ikke-spredningsavtalen av 1970.

Aktivister fra ICAN demonstrerer utenfor USAs ambassade i Berlin 3. september. Foto: Britta Pedersen / AFP

Ikke-spredningsavtalen vil fortsatt være det viktigste folkerettslige instrumentet i arbeidet for atomnedrustning og mot ytterligere spredning av slike våpen.

Det er i år 71 år siden FNs Generalforsamling, i sin aller første resolusjon, tok til orde for atomnedrustning og en atomvåpenfri verden. Den Norske Nobelkomite vil med årets pris hylle ICAN for å ha gitt arbeidet for å nå dette målet en ny giv.

Beslutningen om å gi Nobels fredspris 2017 til The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons har solid forankring i Alfred Nobels testamente. I testamentet angis tre ulike kriterier for tildeling av fredsprisen: innsats for folkenes forbrødring, for nedrustning og våpenkontroll, og for avholdelse og spredning av fredskongresser. ICAN arbeider iherdig for atomnedrustning. ICAN har sammen med et flertall av FNs medlemsland bidratt til folkenes forbrødring gjennom sin støtte til «Det humanitære løftet». Og ICAN har, gjennom sin inspirerende og innovative støtte til FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, sterkt medvirket til avholdelsen av det som i vår tid tilsvarer en internasjonal fredskongress.

Det er Den Norske Nobelkomites overbevisning at ICAN i det foregående året mer enn noen andre har gitt arbeidet for en verden uten atomvåpen ny retning og kraft.»

Vant sin største seier

Foto: Fabrice Coffrini / AFP

Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN) vant sin viktigste seier til nå da FN vedtok et forbud mot atomvåpen.

122 av FNs medlemsland støttet forbudet, som ble vedtatt 7. juli. Det omfatter ikke bare bruk av atomvåpen, men også å utvikle, produsere, skaffe seg og lagre dem. Det store ankepunktet er at ingen av verdens atommakter støtter forbudet, ei heller NATO-land som Norge.

Likevel er 7. juli 2017 en merkedag for kampanjen, som i ti år har arbeidet for forbudet. 20. september ble FN-traktaten åpnet for undertegning.

ICANs leder Beatrice Fihn minnet om både ofre og overlevende fra både atomangrep og prøvesprengninger da hun talte under undertegnelsesseremonien.

– I dag setter vi atomvåpen i samme kategori som andre uakseptable våpen. Som konvensjonene som forbyr kjemiske og biologiske våpen, landminer og klasevåpen er dette et forbud mot en hel klasse av våpen. Det styrker regelen om at våpen som fører til uakseptabel lidelse for sivile ikke kan være lovlige og at atomvåpen ikke lenger kan være et unntak fra denne regelen, sa hun.

Bred oppslutning

Årets nobelpris er på sett og vis nok en heder til fredsprisvinneren fra 1985, Den internasjonale legeforeningen mot atomkrig IPPNW. Det var denne organisasjonen som i 2006 tok initiativ til kampanjen. Året etter ble ICAN lansert internasjonalt. Siden har 468 organisasjoner og 101 land sluttet seg til. I Norge er Norsk Folkehjelp sentral og sitter i styringsgruppen.

ICAN oppfordrer folk flest og organisasjoner til å presse politikerne til å slutte opp om forbudet. Kampanjen mener atomvåpen er en av vår tids største humanitære utfordringer. Ett enkelt stridshode kan drepe hundretusenvis av mennesker i løpet av få sekunder og føre til uopprettelig skade på miljøet, påpekes det.

Dyrere og vanskeligere

Den siste tiden har Nord-Koreas prøvesprengninger og rakettoppskytninger satt atomtrusselen høyt på den internasjonale agendaen. Men i NATO heter det at alliansen må ha atomvåpen så lenge andre har det, noe den norske regjeringen støtter.

Kampanjen vedgår at et internasjonalt forbud i seg selv ikke fører til at våpnene forsvinner. Men det fører til at det å ha atomvåpen stigmatiseres, og forbudet vil bidra til å gjøre det dyrere, vanskeligere og mindre attraktivt å fortsette å satse på dem, hevder de. Med FN-vedtaket på plass vil ICAN nå jobbe videre for å styrke avtalen og oppslutningen om den.

Saken oppdateres