Meny

Nobels fredspris for 2017 tildeles ICAN

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nobels fredspris for 2017 går til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).
Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, og komiteens sekretær Olav Njølstad (i bakgrunnen), offentliggjør vinner av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo fredag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen da hun kunngjorde prisen.

– Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på, fortsatte hun.

ICAN ble lansert i 2007 og teller i dag mer enn 270 partnerorganisasjoner i rundt 100 land.

ICAN Norge: – Uvirkelig og overveldende

ICAN Norge jubler over Nobels fredspris. Nå ønsker de å få NATO-landene med på nedrustning.

– Det er en anerkjennelse av mennesker over hele verden som har jobbet hardt med få ressurser for at dette skulle skje. Det betyr først og fremst mye for saken og det å sette atomvåpen og forbud på dagsorden. Fredsprisen føles uvirkelig og overveldende, sier Anne Marte Skaland i ICAN Norge til NRK.

Fakta om Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN)

* Koalisjon av 468 ikke-statlige organisasjoner fra 101 land. 25 norske organisasjoner er medlemmer

* Grunnlagt i Australia i 2007, har sitt hovedkvarter i Genéve i Sveits

* Jobber for at alle land skal slutte seg til FN-resolusjonen som forbyr atomvåpen

* Resolusjonen ble vedtatt 7. juli 2017 med 122 stemmer.

* Verdens fem atommakter – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina – stemte imot, sammen med NATO-landene, med unntak av Nederland.

* En rekke kjente personer støtter ICAN, blant dem de tidligere nobelprisvinnerne Desmond Tutu og Dalai Lama.

Fredag ble Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) tildelt Nobels fredspris.

– Prisen tydeliggjør at våpenet ikke bør være en del av framtiden vår og at vi må jobbe for at flere stater slutter seg til en gjensidig nedrustning og et endelig forbud, sier Skaland.

Fakta om spredning og begrensning av atomvåpen

* 16. juli 1945: USA foretar verdens første atomprøvesprengning i ørkenen i New Mexico. I august samme år blir de den hittil eneste stat som tar i bruk atomvåpen i krig, mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki.

* 1949-60: Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike følger i amerikanernes fotspor og skaffer seg atomvåpen.

* 1963: Atommaktene underskriver en traktat som forbyr prøvesprengninger i atmosfæren, i verdensrommet og under vann. Prøvesprengningene fortsetter under jorden.

* 1964: Kina prøvesprenger atomvåpen.

* 1968: Ikkespredningsavtalen for atomvåpen, på engelsk kalt Non-proliferation treaty (NPT), blir undertegnet. Ingen nye stater får skaffe seg atomvåpen, til gjengjeld forplikter atommaktene seg til å avskaffe sine atomvåpen på sikt. 189 land har i dag underskrevet avtalen. Blant stater som har nektet å undertegne avtalen er India og Pakistan som begge erklærte seg som atommakter etter prøvesprengninger i 1996, og Israel, som det er allmenn enighet om at har atomvåpen selv om de nekter å bekrefte dette.

* 1972-93: USA og Sovjetunionen (Russland fra 1991) underskriver en rekke avtaler om atomnedrustning og begrensning av prøvesprengninger.

* 1989: Sør-Afrika blir det første landet i verden som frivillig kvittet seg med sine atomvåpen. De underskriver NPT i 1991

* 1996: Det blir utarbeidet en avtale om fullstendig prøvestans (Comprehensive Test Ban Treaty). Avtalen er undertegnet av 183 stater og ratifisert av 164, men er ikke trådd i kraft fordi den ikke er ratifisert av nøkkelland som USA og Kina.

* 2006: Nord-Korea foretar en atomprøvesprengning. Landet undertegnet ikkespredningsavtalen i 1986 men trakk seg offisielt fra avtalen i 2003. Landet gjennomfører nye prøvesprengninger i 2009, 2013 og to ganger i 2016.

* 2010: USA og Russland inngår en avtale om å redusere antall utplasserte operasjonelle atomstridshoder til i alt 1.550. Det er 30 prosent lavere enn taket som var satt i en tidligere avtale i 2002.

* 7. juli 2017: 122 av FNs medlemsland stemmer for et atomvåpenforbud. Verken atommaktene eller NATO-landene, der iblant Norge, er med på forbudet. Konvensjonen ble åpnet for undertegning 20. september.

(Kilde: NTB)

Pådriver

ICAN har vært en pådriver i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen og kunne innkassere en seier da 122 av FNs medlemsland i juli i år sluttet seg til traktaten om forbud mot atomvåpen.

De fem atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina var ikke blant disse, ei heller Norge.

FN-traktat

Reiss-Andersen understreker at fredsprisen til ICAN ikke er ment som noe spark til de land som ikke har undertegnet FN-traktaten, men håper derimot at prisen kan være en oppmuntring.

– Jeg kan ikke se at dette er en kontroversiell pris, sa hun på spørsmål fra journalister etter kunngjøringen.

– Det må være opp til hvert enkelt land når de slutter opp om traktaten, sa hun.

– Verdens folk vil ganske enkelt ikke la seg forsvare ved bruk av atomvåpen, sa Reiss-Andersen.

Katastrofale konsekvenser

ICAN arbeider for å mobilisere folk i alle land til å inspirere, overtale og presse sine regjeringer til å støtte forhandlinger om en traktat som forbyr kjernefysiske våpen.

– Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen, sa Reiss-Andersen.

Fakta: Fredsprismottakere

* 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN)

* 2016: Juan Manuel Santos

* 2015: Den tunisiske Kvartetten for nasjonal dialog

* 2014: Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi

* 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW)

* 2012: Den europeiske union (EU)

* 2011: Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakul Karman

* 2010: Liu Xiaobo

* 2009: Barack Obama

* 2008: Martti Ahtisaari

* 2007: FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore

* 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank

* 2005: Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og Mohamed ElBaradei

* 2004: Wangari Maathai

* 2003: Shirin Ebadi

* 2002: Jimmy Carter

* 2001: FN og Kofi Annan

* 2000: Kim Dae-jung

* 1999: Leger Uten Grenser

* 1998: John Hume og David Trimble

* 1997: Den internasjonale kampanjen mot landminer og Jody Williams

* 1996: Carlos Belo og José Ramos-Horta

* 1995: Joseph Rotblat og Pugwash-bevegelsen

* 1994: Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin

* 1993: Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk

* 1992: Rigoberta Menchú

* 1991: Aung San Suu Kyi

* 1990: Mikhail Gorbatsjov

* 1989: Dalai Lama

* 1988: FNs fredsbevarende styrker

* 1987: Oscar Arias

* 1986: Elie Wiesel

* 1985: Leger mot atomvåpen

* 1984: Desmond Tutu

* 1983: Lech Walesa

* 1982: Alva Myrdal og Alfonso Garcia Robles

* 1981: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

* 1980: Adolfo Perez Esquivel

* 1979: Mor Teresa

* 1978: Anwar Sadat og Menachem Begin

* 1977: Amnesty International

* 1976: Betty Williams og Mairead Corrigan

* 1975: Andrej Sakharov

* 1974: Sean MacBride og Eisaku Sato

* 1973: Henry Kissinger og Le Duc Tho

* 1972: Ingen pris

* 1971: Willy Brandt

* 1970: Norman Borlaug

* 1969: Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

* 1968: Rene Cassin

* 1966-1967: Ingen pris

* 1965: FNs barnefond (UNICEF)

* 1964: Martin Luther King jr.

* 1963: Det internasjonale Røde Kors

* 1962: Linus Pauling

* 1961: Dag Hammarskjöld (posthumt)

* 1960: Albert Lutuli

* 1959: Philip Noel-Baker

* 1958: Dominique Pire

* 1957: Lester B. Pearson

* 1956-55: Ingen pris

* 1954: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

* 1953: George Marshall

* 1952: Albert Schweitzer

* 1951: Leon Jouhaux

* 1950: Ralph Bunche

* 1949: John Boyd Orr, Baron Boyd-Orr of Brechin

* 1948: Ingen pris

* 1947: Vennenes Samfunns Råd og Vennenes Samfunn (kvekerne)

* 1946: Emily Greene Balch og John R. Mott

* 1945: Cordell Hull

* 1944: Det internasjonale Røde Kors

* 1939-1943: Ingen pris

* 1938: Det internasjonale Nansenkontoret

* 1937: Robert Cecil, Viscount Cecil of Chelwood

* 1936: Carlos Saavedra Lamas

* 1935: Carl von Ossietzky

* 1934: Arthur Henderson

* 1933: Norman Angell

* 1932: Ingen pris

* 1931: Jane Addams og Nicholas Murray Butler

* 1930: Nathan Söderblom

* 1929: Frank B. Kellogg

* 1928: Ingen pris

* 1927: Ferdinand Buisson og Ludwig Quidde

* 1926: Aristide Briand og Gustav Stresmann

* 1925: Austen Chamberlain og Charles G. Dawes

* 1923-1924: Ingen pris

* 1922: Fridtjof Nansen

* 1921: Hjalmar Branting og Christian Lous Lange

* 1920: Leon Burgeois

* 1919: Woodrow Wilson

* 1918: Ingen pris

* 1917: Det internasjonale Røde Kors

* 1914-1916: Ingen pris

* 1913: Henri La Fontaine

* 1912: Elihu Root

* 1911: Tobias Asser og Alfred Fried

* 1910: Det internasjonale fredsbyrå

* 1909: Auguste Beernaert og Paul Henri d'Estournelles de Constant

* 1908: Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer

* 1907: Ernesto Teodoro Moneta og Luis Renault

* 1906: Theodore Roosevelt

* 1905: Bertha von Suttner

* 1904: Folkerettsinstituttet

* 1903: Sir Randal Cremer

* 1902: Elie Ducommun og Albert Gobat

* 1901: Henri Dunant og Frederic Passy

(Kilde: NTB)

En oppfordring

– Nobelkomiteen er klar over at et folkerettslig forbud i seg selv ikke vil avskaffe et eneste atomvåpen, og at verken de statene som allerede har atomvåpen eller deres nærmeste allierte så langt støtter avtalen, heter det i begrunnelsen.

– Årets pris er derfor også en oppfordring til disse landene om å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis, balansert og nøye kontrollert avskaffelse av verdens nær 15.000 atomvåpen, sa Reiss-Andersen.

– Solid forankring i Nobels testamente

– I testamentet angis tre ulike kriterier for tildeling av fredsprisen: innsats for folkenes forbrødring, for nedrustning og våpenkontroll, og for avholdelse og spredning av fredskongresser. ICAN arbeider iherdig for atomnedrustning, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse.

Nobelkomiteen fastslår videre at ICAN sammen med et flertall av FNs medlemsland har bidratt til folkenes forbrødring gjennom sin støtte til «Det humanitære løftet».

– Og ICAN har, gjennom sin inspirerende og innovative støtte til FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, sterkt medvirket til avholdelsen av det som i vår tid tilsvarer en internasjonal fredskongress, legger komiteen til.

– Det er Den Norske Nobelkomites overbevisning at ICAN i det foregående året mer enn noen andre har gitt arbeidet for en verden uten atomvåpen ny retning og kraft, fastslår komiteen.

Se utdelingen her: (Saken fortsetter etter videoen)

Les også: Norges Fredsråd mener kampanje mot atomvåpen bør hedres med fredspris

Les hele begrunnelsen fra Nobelkomiteen

«Begrunnelsen fra Nobelkomiteen

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2017 skal tildeles the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på. Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden. Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men er så langt ikke blitt gjenstand for et tilsvarende folkerettslig forbud.

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

ICAN har gjennom sitt arbeid bidratt til å fylle dette rettslige tomrommet. Et viktig ledd i argumentasjonen for et forbud mot atomvåpen er de uakseptable menneskelige lidelser som en atomkrig vil føre med seg. ICAN er en global koalisjon av ikke-statlige organisasjoner fra om lag 100 land. Koalisjonen har vært en pådriver for å få verdens stater til å forplikte seg til å samarbeide med alle relevante interessenter for å stigmatisere, forby og eliminere verdens atomvåpen. Til nå har 108 stater påtatt seg en slik forpliktelse, kjent som "Det humanitære løftet".

ICAN har i tillegg vært den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen. 7. juli 2017 sluttet 122 av FNs medlemsland seg til den foreslåtte Traktat om Forbud mot Atomvåpen. Så snart traktaten er blitt ratifisert av 50 stater, vil forbudet mot atomvåpen tre i kraft og være folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen.

Nobelkomiteen er klar over at et folkerettslig forbud i seg selv ikke vil avskaffe et eneste atomvåpen, og at verken de statene som allerede har atomvåpen eller deres nærmeste allierte, så langt støtter avtalen. Komiteen vil vektlegge at de neste skrittene mot en atomvåpenfri verden må involvere de atomvæpnede statene. Årets pris er derfor også en oppfordring til disse landene om å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis, balansert og nøye kontrollert avskaffelse av verdens nær 15.000 atomvåpen. Fem stater som i dag har atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina – har allerede forpliktet seg til dette gjennom sin tilslutning til Ikke-spredningsavtalen av 1970.

Aktivister fra ICAN demonstrerer utenfor USAs ambassade i Berlin 3. september. Foto: Britta Pedersen / AFP

Ikke-spredningsavtalen vil fortsatt være det viktigste folkerettslige instrumentet i arbeidet for atomnedrustning og mot ytterligere spredning av slike våpen.

Det er i år 71 år siden FNs Generalforsamling, i sin aller første resolusjon, tok til orde for atomnedrustning og en atomvåpenfri verden. Den Norske Nobelkomite vil med årets pris hylle ICAN for å ha gitt arbeidet for å nå dette målet en ny giv.

Beslutningen om å gi Nobels fredspris 2017 til The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons har solid forankring i Alfred Nobels testamente. I testamentet angis tre ulike kriterier for tildeling av fredsprisen: innsats for folkenes forbrødring, for nedrustning og våpenkontroll, og for avholdelse og spredning av fredskongresser. ICAN arbeider iherdig for atomnedrustning. ICAN har sammen med et flertall av FNs medlemsland bidratt til folkenes forbrødring gjennom sin støtte til «Det humanitære løftet». Og ICAN har, gjennom sin inspirerende og innovative støtte til FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, sterkt medvirket til avholdelsen av det som i vår tid tilsvarer en internasjonal fredskongress.

Det er Den Norske Nobelkomites overbevisning at ICAN i det foregående året mer enn noen andre har gitt arbeidet for en verden uten atomvåpen ny retning og kraft.»

Vant sin største seier

Foto: Fabrice Coffrini / AFP

Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN) vant sin viktigste seier til nå da FN vedtok et forbud mot atomvåpen.

122 av FNs medlemsland støttet forbudet, som ble vedtatt 7. juli. Det omfatter ikke bare bruk av atomvåpen, men også å utvikle, produsere, skaffe seg og lagre dem. Det store ankepunktet er at ingen av verdens atommakter støtter forbudet, ei heller NATO-land som Norge.

Likevel er 7. juli 2017 en merkedag for kampanjen, som i ti år har arbeidet for forbudet. 20. september ble FN-traktaten åpnet for undertegning.

ICANs leder Beatrice Fihn minnet om både ofre og overlevende fra både atomangrep og prøvesprengninger da hun talte under undertegnelsesseremonien.

– I dag setter vi atomvåpen i samme kategori som andre uakseptable våpen. Som konvensjonene som forbyr kjemiske og biologiske våpen, landminer og klasevåpen er dette et forbud mot en hel klasse av våpen. Det styrker regelen om at våpen som fører til uakseptabel lidelse for sivile ikke kan være lovlige og at atomvåpen ikke lenger kan være et unntak fra denne regelen, sa hun.

Bred oppslutning

Årets nobelpris er på sett og vis nok en heder til fredsprisvinneren fra 1985, Den internasjonale legeforeningen mot atomkrig IPPNW. Det var denne organisasjonen som i 2006 tok initiativ til kampanjen. Året etter ble ICAN lansert internasjonalt. Siden har 468 organisasjoner og 101 land sluttet seg til. I Norge er Norsk Folkehjelp sentral og sitter i styringsgruppen.

ICAN oppfordrer folk flest og organisasjoner til å presse politikerne til å slutte opp om forbudet. Kampanjen mener atomvåpen er en av vår tids største humanitære utfordringer. Ett enkelt stridshode kan drepe hundretusenvis av mennesker i løpet av få sekunder og føre til uopprettelig skade på miljøet, påpekes det.

Dyrere og vanskeligere

Den siste tiden har Nord-Koreas prøvesprengninger og rakettoppskytninger satt atomtrusselen høyt på den internasjonale agendaen. Men i NATO heter det at alliansen må ha atomvåpen så lenge andre har det, noe den norske regjeringen støtter.

Kampanjen vedgår at et internasjonalt forbud i seg selv ikke fører til at våpnene forsvinner. Men det fører til at det å ha atomvåpen stigmatiseres, og forbudet vil bidra til å gjøre det dyrere, vanskeligere og mindre attraktivt å fortsette å satse på dem, hevder de. Med FN-vedtaket på plass vil ICAN nå jobbe videre for å styrke avtalen og oppslutningen om den.

Saken oppdateres

Populært