Norge får kritikk i rapporter til FNs barnekomité

– Norges egen rapport reflekterer i liten grad hvilke utfordringer barn og unge står overfor, sier Thale Skybak fra Redd Barna, som leder Forum for barnekonvensjonen.
– Norges egen rapport reflekterer i liten grad hvilke utfordringer barn og unge står overfor, sier Thale Skybak fra Redd Barna, som leder Forum for barnekonvensjonen. Foto: Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NPK
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge bryter barns rettigheter når barna ikke blir hørt og når de ikke får gode nok muligheter til å klage, skriver Barneombudet til FNs barnekomité.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs barnekomité

* Barnekomiteen kontrollerer at alle land som har skrevet under barnekonvensjonen, følger reglene i den. Komiteen består av 18 eksperter på barns rettigheter. De kommer fra hele verden, og de møtes fire ganger i året i den sveitsiske byen Genève.|

* Alle land må rapportere til komiteen om hva de gjør for at barn skal få oppfylt rettighetene i barnekonvensjonen.

* I Norge skriver Barneombudet sin egen supplerende rapport til barnekomiteen, der de også tar opp tilfeller der de mener Norge ikke oppfyller barnekonvensjonen.

* Komiteen lager så en rapport hvor de gir ris og ros til landene.

* Disse rapportene skrives en gang hvert femte år.

(Kilde: Barneombudet)

Komiteen i Genève skal sikre at Norge følger opp FNs barnekonvensjon. I 2016 fikk komiteen to rapporter fra norske myndigheter. Nå har både Barneombudet, et nettverk av organisasjoner som heter Forum for barnekonvensjonen og en gruppe barn, skrevet hver sin rapport.

De presenteres tirsdag og alle rapportene konkluderer med at Norge bryter FNs konvensjon om barns rettigheter, blant annet fordi barn ikke blir hørt.

Det gjelder blant annet på skolen, når de skal få hjelp av barnevernet eller i helsevesenet, og når politikere og andre skal avgjøre saker som angår barn.

Barns rett til å bli hørt er skrevet inn i Grunnloven, men Barneombudet mener at mange voksne ikke vet nok om hvordan de skal snakke med barna. Dessuten har ikke barna alltid mulighet til å klage når rettighetene deres brytes.

– Gode løsninger er helt avhengig av at barn og unge selv blir hørt og får påvirke sakene. Dessverre skorter det på gjennomføringen av dette på mange områder – samfunnet går glipp av informasjon som ville ført til bedre beslutninger, og følgene kan i verste fall bli fatale for barnet det gjelder, sier barneombud Anne Lindboe i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Norge bryter barnekonvensjonen

Barn holdt innesperret i 33 døgn på Trandum

Nektes å klage til FN

Barneombudet liker dårlig at Stortinget har nektet norske barn mulighet til å klage til FNs barnekomité. Politikerne sa nemlig i januar nei til å vedta et tillegg til FNs barnekonvensjonen som ville gitt barn den muligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Barneombudet mangler barn mulighet til klage når rettighetene deres blir brutt på flere områder, blant annet i mobbesaker. Å gi barn rett til å klage til barnekomiteen ville hjulpet for å få på plass klageordninger som passer for barn, mener ombudet.

Les også: Oppsiktsvekkende avsløringer i rapport: Barn sonet sammen med voksne

Vil ha ungdomsråd

FNs barnekonvensjon

* FNs konvensjon om barns rettigheter er en traktat om menneskerettigheter som omhandler barns sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

* Traktaten ble signert av FNs hovedforsamling 20. november 1989 og trådte i kraft 2. september 1990. Konvensjonen er ratifisert av 194 land, blant dem alle FNs medlemsland med unntak av Somalia og USA.

* Norge ratifiserte konvensjonen i 1991, og den ble gjort gjeldende i norsk lov fra 2003.

* To valgfrie tilleggsprotokoller ble vedtatt 25. mai 2000. Den første begrenser barns deltakelse i væpnede konflikter. Den andre protokollen forbyr salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Begge protokollene er ratifisert av mer enn 120 stater.

* En tredje tilleggsprotokoll ble vedtatt i FNs hovedforsamling 19. desember 2011. Den vil gi barn individuell rett til å klage inn brudd på barnekonvensjonen for FNs barnekomité. 51 land har så langt signert protokollen, som trådte i kraft 14. april 2014. Norge er ikke blant signaturlandene.

Ungdomspolitikeren Rauand Ismail, som har vært med å skrive barnas rapport, sier også at barn opplever at det er vanskelig å bli hørt. Han syns det er spesielt ille når barna alt har opplevd at rettighetene deres er brutt, og nevner asylsaker og mobbesaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barna som har skrevet rapporten vil også ha ungdomsråd i alle kommuner, så unge får være med å bestemme og påvirke der de bor.

– Vi får ikke lovfestet ungdomsråd, og Stortinget vil ikke ratifisere barns rett til å klage inn barnerettighetsbrudd heller. Dette er en farlig utvikling. Vi går i feil retning om Norge ønsker å være et foregangsland for barns rettigheter, sier Ismail.

Det er Thale Skybak fra Redd Barna som leder Forum for barnekonvensjonen, som består av 50 organisasjoner. Hun mener det er viktig at også organisasjonene får gi FNs barnekomité informasjon om hvordan barns rettigheter blir ivaretatt i Norge.

– Norges egen rapport reflekterer i liten grad hvilke utfordringer barn og unge står overfor, sier hun.

I mai neste år skal norske myndigheter møte barnekomiteen, og deretter skal komiteen gi anbefalinger for hvordan Norge kan oppfylle barns rettigheter på en bedre måte.

Aktuelt:

Kripos: Kraftig økning av barn som voldtar barn