Nå er det offisielt høst
I kveld begynner vinterhalvåret i astronomisk forstand. Klokka 22.02 beveger solen seg inn på den sydlige delen av himmelen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Høst, Rosendal, Hordaland oktober 2009. Tarje Sælen Lavik via Flickr (CC BY-SA 2.0)
Dagen kalles høstjevndøgn fordi dag og natt er tilnærmet like lange over hele jorden, cirka 12 timer. Variasjonen skyldes lysbrytningen i atmosfæren. Jevndøgn forekommer to ganger i året, cirka 20 mars og 22-23 september (vår- og høst).
Høstjevndøgn markerer tradisjonelt at høsten har begynt for alvor. «Høstjevndøgnspunktet» er skjæringspunktet mellom solbanen og himmelens ekvator, skriver Store Norske.
Les også: Fjellturen blir bedre med disse soveposene
– Kan få 20 grader
Solens belysning av jorden ved et jevndøgn (uten hensyn til tussmørke). Wikimedia/Nasa/Blueshade/Friman. (CC BY-SA 2.0)
Fremover vil vi merke at dagslyset varer kortere, og solvarmen avtar raskere, skriver bloggen Astroevents.no.
Men i første omgang, og et godt stykke ut i oktober, vil det fortsatt være sommerlige temperaturer flere steder i landet, melder TV2.no i sitt langtidsvarsel fredag:
– Mandag kan nok Vestlandet og Trøndelag få 20 grader, sier Storm-meteorolog Lillian Bergheim.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVideo: Se de spektakulære høstfargene i Vermont
Der sola går ned én gang i året
I de to jevndøgnene står solsenteret i himmelens ekvator, ved vårjevndøgn 20. eller 21. mars i vårjevndøgnspunktet (i stjernebildet Fiskene) og ved høstjevndøgn 22. eller 23. september i høstjevndøgnspunktet (i stjernebildet Jomfruen).
Kort tid etter høstjevndøgn går solen ned ved Nordpolen, for ikke å stå opp igjen før ved vårjevndøgn i mars.
Raskere mørkt i nord
Høstjevndøgn, september 2011. Foto: Siri Spjelkavik via Flickr.com (CC BY-SA 2.0).
På Sørpolen skjer det motsatte: solen kommer til syne, og vil være synlig over horisonten et halvt år til vårjevndøgn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDagslysets varighet avtar raskt i Norge utover vinteren, raskest mørkt blir det som kjent nord i landet.
Temperaturen avtar fordi solen kommer lavere på himmelen og får færre timer til å varme landet.
Solen står lavere på himmelen frem til vintersolverv 21. desember kl. 17.28, da vi sier at den «snur».
Artikkelen fortsetter under annonsenHøsttakkefest
På primstaven var 21. september markert som Matteusmesse, eller «Mattismesse om høsten».
I våre dager feirer Den norske kirke fortsatt høsttakkefest, en takkegudstjeneste for årets grøde. Den markeres «en søndag eller hverdag etter innhøstingen», men ofte i forbindelse med Mikkelsmess 29. september.
Øvrige kilder: Wikipedia.
Les også:
