Kulturministeren: – Jeg har stor forståelse for at det reageres på artiklene i Ny Tid

VIL IKKE HA NY TID: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) betaler gjerne for å slippe å få Ny Tid, mens kulturminister Linda H. Helleland (H) skjønner at folk reagerer på konspirasjonsteoriene.
VIL IKKE HA NY TID: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) betaler gjerne for å slippe å få Ny Tid, mens kulturminister Linda H. Helleland (H) skjønner at folk reagerer på konspirasjonsteoriene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsråder og redaktører reagerer etter at den statsstøttede avisen Ny Tid slo opp konspirasjonsteorier om at 11. september var en «kontrollert rivning» og at spanske myndigheter sto bak terrorangrepene i Barcelona.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tidligere SV-organet, som i en årrekke har mottatt millioner i statsstøtte fra Norsk Kulturråd, hevder i siste utgave at årsaken til at tre av tårnene i World Trade Center raste sammen 11. september 2001 var at det var plantet sprengstoff i dem.

NY TID: Orientering fikk navnet Ny tid i 1975. Nå er det et månedsmagasin som blant anent ditribueres som innstikk i Klassekampen. Slik presernterer de seg selv.
NY TID: Orientering fikk navnet Ny tid i 1975. Nå er det et månedsmagasin som blant anent ditribueres som innstikk i Klassekampen. Slik presernterer de seg selv.

Redaktør Truls Lie antydet i NRKs Dagsnytt 18 sist fredag at Bush-administrasjonen kunne stå bak, og at «mistenkelige forhold» er et soleklart tema for en «maktkritisk, øko-anarkistisk avis».

– Vi sier at det var mer enn flyene som fikk bygningene til å falle ned, sa Lie.

2602 mennesker omkom i tårnene og på bakken rundt WTC.

– Jeg har stor forståelse for at det reageres på artiklene i Ny Tid, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland til ABC Nyheter.

– Dette er kroken på døra for Ny Tid som et seriøst samfunnsmagasin, sier tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan godt være at Ny Tid nå er inne i sin endetid, sier redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse.

– Verdenshistoriens drøyeste konspirasjonsteori, skriver ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen på kommentarplass i egenavis – som har Ny Tid som innstikk til sine rundt 21.000 abonnenter.

Bakgrunn: Nobel-sjef trakk seg fra styret: Avis hevder 11.september var kontrollert rivning

Røe Isaksen: «Konspirasjonsavisen Ny Tid»

Hans egne lesere har rast, og krever at Klassekampen slutter å distribuere månedsavisen. Men Braanen vil ikke svare på hva Klassekampen gjør. Avtalen med Ny Tid kan sies opp i løpet av september hvert år – dernest løper avtalen til neste september, sa Truls Lie sist uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det skjer ikke noe umiddelbart, opplyser Braanen til ABC Nyheter, samtidig som han som sjefredaktør på alle måter gruser 9/11-oppslaget hans egen avis distribuerte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Undervisningsminister Torbjørn Røe Isaksen er blant dem som ikke ønsker den øko-anarkistiske avisen, skriver han i en ironisk Twitter-melding:

I en annen artikkel i septemberutgaven spekuleres det om terrorangrepene i Barcelona 17. august, der en varebil meiet ned, drepte og skadet titall folk langs turistmagneten La Rambla, var iscenesatt av spanske myndigheter. Grunn: De ønsket å svartmale lokale myndigheter og svekke den katalonske selvstendighetsbevegelsen.

Allerede før sist ukes omstridte oppslag trakk direktør Liv Tørres ved Nobels Fredssenter seg fra Ny Tids styre:

– Måten avisens profil har utviklet seg på, blant annet med konspirasjonsteoriene som ble presentert i en av utgavene i sommer, er blant årsakene til at jeg valgte å trekke meg, sa Tørres til ABC Nyheter.

– Det er fellesskapets skattepenger

Etterpå bragte avisen altså ytterligere konspirasjonsteorier til torgs – samtidig som Ny Tid har søkt om ny, offentlig millionstøtte til videre drift.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor mottok avisen én million i produksjonsstøtte, i 2017 har de fått 750 000 kroner, selv om de ba om det dobbelte, og topper listen over medier som får tilskudd fra Norsk Kulturråd. De to andre som får samme sum, er månedsmagasinet Le Monde Diplomatique, der Lie var redaktør før, og den flerkulturelle nyhetsportalen Utrop.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om støtten fortsetter, er ikke gitt:

– Vi lever ikke i et vakuum. Alt som skjer i offentlig debatt og mediekritikk noterer vi oss. Det som pekes på med endring i redaksjonell profil vil vi ta med i vurderingen av søknaden, sier seksjonsleder Arne Vestbø i Kulturrådet til ABC Nyheter.

All støtte som overstiger 300.000 kroner må godkjennes av styret i Kulturrådet. De har et innstillende utvalg som vurderer mediene som ber om støtte. Avgjørelsen faller i desember.

– Det skal mye til for å kutte støtte over natten. Vi er klar over at statsstøtten har ganske mye betydning, og i praksis er folks lønn og levebrød. Det er mennesker det dreier seg om. Samtidig: Det er fellesskapets skattepenger vi forvalter, så det er viktig at vi følger dette nøye, sier Vestbø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kritiserer Ny Tid-redaktør etter deling av falsk nyhet

Opptil leserne å reagere

Kulturministeren vil heller ikke blande seg inn:

– Jeg har stor forståelse for at det reageres på artiklene i Ny Tid, men jeg ønsker ikke å gå detaljert inn i vurderingene til verken styremedlemmer eller Kulturrådet. Vi skal ha stor takhøyde for ytringsfrihet her i landet, og det må være opptil leserne, og ikke myndighetene, eventuelt å reagere på dekningen, sier Linda Hofstad Helleland.

Erfarne pressefolk er unisont skeptiske til Ny Tids nye profil.

Avisen ble etablert i 1952 under navnet Orientering. Initiativtagere var Arbeiderparti-medlemmer som ønsket kritisk journalistikk overfor både USA og Sovjetunionen, ikke bare sistnevnte. Avisen var sterkt medvirkende til opprettelsen av det partiet Sosialistisk Fellesforbund, som skiftet navn til SV i 1975.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det er med stor sorg vi mottar nyheten om at avisa Ny Tid har gått bort fra oss», skrev de tidligere medarbeiderne Halvor Finess Tretvoll og Stian Bromark i en nådeløs kronikk med tittelen «Ny Tids endetid» i Dagbladet sist helg.

Slår negativt ut

«Ny Tids redaksjonelle plattform i dag er «øko-anarkistisk» og den synes å trumfe Vær varsom-plakaten og redaktørplakaten. Leseren er overlatt redaktørens jobb. Det er ikke en avis, det er internett. Ny Tid i sin nåværende fasong bør være seg sitt økologiske ansvar bevisst og bli litt mer kritisk til sitt papirforbruk.», skrev duoen.

Redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, var utgiver og ansvarlig redaktør i 2008, og er langt på vei enig med dem:

– Jeg får Ny Tid via Klassekampen. Jeg leser noe i den, men mindre enn tidligere. Ny Tid er blitt for smal. Det må være grenser for hvor nisje man skal være. Det er for mange ukjente navn som figurerer i spaltene. I økende grad opplever jeg at jeg ikke hører til Ny Tids målgruppe. Hvem Ny Tid satser på, står ikke klart for meg, sier Lerø, som svarer slik på om han tror dette er kroken på døren for avisen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ja, jeg tror den ukritiske dekningen av konspirasjonsteorier slår negativ ut. Når Klassekampen vurderer å droppe Ny Tid som innstikk, bidrar dette til at tilliten til Ny Tid svekkes. Det kan godt være at Ny Tid nå er inne i sin endetid.

Ser mørkt på det

Turid Grønlund var redaktør og aksjonær i Ny Tid i 1994 og 95.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg skal være forsiktig med å kritisere etterkommere. Jeg følger ikke Ny Tid jevnlig lenger. Men jeg syns det er en trist utvikling. Journalistikken skal være faktasøkende, og ikke nøre opp under all verdens snåle konspirasjonsteorier, sier Grønlund, som også har hatt flere lederstillinger i Aftenposten og NRK.

Per Edgar Kokkvold er tidligere generalsekretær i Norsk presseforbund og redaktør i Arbeiderbladet. Han sier han heller ikke leser Ny Tid fast:

KRITISK: – Jeg tror Truls Lie sa at Ny Tid var for intellektuelle. Hvis dette er kost for og av de intellektuelle, ser jeg mørkt på intelligensiaens stilling i øyeblikket, sier tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
KRITISK: – Jeg tror Truls Lie sa at Ny Tid var for intellektuelle. Hvis dette er kost for og av de intellektuelle, ser jeg mørkt på intelligensiaens stilling i øyeblikket, sier tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Jeg synes det er en trist utvikling av en avis som har en brokete historie, og en stolt start. Da den ble grunnlagt, het Orientering og hadde folk som Sigurd Evensmo, var den et organ som i høyeste grad var nødvendig i en tid hvor det nesten ikke ble stilt spørsmål ved Norges offisielle utenrikspolitikk. Arbeiderpressen hadde et sterkt behov for en opposisjonsavis. Den fortsatte å representere venstresiden. Hva den representerer nå, er ikke godt å si, sier Kokkvold til ABC Nyheter, og sukker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror Truls Lie sa at den var for intellektuelle. Hvis dette er kost for og av de intellektuelle, ser jeg mørkt på intelligensiaensstilling i øyeblikket.

Kokkvold sier han alltid har vært opptatt av at pressen skal ha en kritisk, empirisk innstilling.

Trist fra seriøst medium

– Men dette er noe langt mer, det er ikke en nøytral videreformidling av ganske ville konspirasjonsteorier, sier Kokkvold.

Han mener Truls Lie har lagt mye redaksjonell tyngde og autoritet i oppslagene, og spør seg om Barcelona-saken kan ha kommet på trykk ved en misforståelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har tro på George Orwell, som hadde en vidunderlig evne til å oppdage tyranner. Han sa alltid at selvsagte sannheter er sanne – hold på det. Dersom folk hadde gjort det, ville mange av historiens tragedier vært unngått.

Kokkvold sier nyheter internasjonalt dessverre har dalende troverdighet, og mener det er skremmende for utviklingen av den offentlige samtale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir vanskelig å holde fast ved at noe er sant og noe er feil. En falsk nyhet er i utgangspunktet ingen nyhet i det hele tatt, det er en konspirasjonsteori. Et villedende manipulerende utspill som noen ønsker å fremme. Som produkt, som sak. Jeg ser det i det perspektivet, og synes det er trist at det som en gang var et seriøst medium serverer slike ting.

Les også:

Ny Tids økonomikommentator tatt for svindel og hvitvasking

Økonomiskribenten tapte to ankesaker

Ikke sans for redigeringen

Forfatter og Dagbladet-journalist Gunnar Ringheim har også vært redaktør i Ny Tid, men er heller ikke trofast leser lenger. Han mener avisen var viktig den gang det var vanskelig for radikale journalister å få jobb i Arbeiderpressen og i de borgerlige avisene. Nå er det historie, og behovet er ikke der i like stor grad.

Ny Tid overlater til leserne å være redaktører, i den forstand at de selv overlates å ta stilling til om det som står i spaltene er sant eller usant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg liker at en avis har en redaktør og en redaksjon som velger. Ny Tid er ikke en avis slik jeg oppfatter en avis. Jeg synes ikke leserne skal bestemme hva som er sant og usant, jeg har ikke sans for den måten å redigere en avis på. Det må være en tydelig redaksjonell linje i ethvert medium. Ellers er det bare å gå inn på internett og vurdere selv, sier Ringheim.