Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene

Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (innfeldt) vil ikke beklage overfor pårørende og etterlatte etter at tre norske kriminalsaker ble skuslet bort med den svenske Quick-etterforskningen. Her er Sture Bergwall (som da het Thomas Quick) på befaring i Norge i 1996.
Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (innfeldt) vil ikke beklage overfor pårørende og etterlatte etter at tre norske kriminalsaker ble skuslet bort med den svenske Quick-etterforskningen. Her er Sture Bergwall (som da het Thomas Quick) på befaring i Norge i 1996. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

De norske familiene til Therese, Gry og Trine vet ennå ikke hva som skjedde med jentene. – Vi øver selvkritikk, sier Riksadvokaten som ikke vil beklage Quick-tabbene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

På nittitallet tilsto Sture Bergwall (som da het Thomas Quick) mer enn tredve drap i Skandinavia. Han ble dømt for åtte, deriblant drap på tre norske jenter.

For om lag ti år siden trakk han tilståelsene og har senere blitt frikjent i alle saker. Den enorme juridiske og psykiatriske skandalen har også ført til et uttall bøker, tv-program og offentlige granskninger.

I sommer sendte den norske Riksadvokaten ut et 23 siders brev om hva embedet mener politi og påtalemyndighet har å lære av fadesen.

Men man vil ikke komme med en tydelig beklagelse overfor de etterlatte og pårørende i tre norske familier som fortsatt ikke vet hva som skjedde med deres jenter.

– Det er grunnlag for selvkritikk, og der ligger det et element av beklagelse. Vi øver selvkritikk, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther når ABC Nyheter spør om man vil komme med en beklagelse til familiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: I dag foreldes «Gry-saken»

Therese Johannessen var ni år gammel da hun forsvant sporløst fra sitt hjem på Fjell i Drammen en varm augustdag i 1988. Foto: Ho / NTB scanpix
Therese Johannessen var ni år gammel da hun forsvant sporløst fra sitt hjem på Fjell i Drammen en varm augustdag i 1988. Foto: Ho / NTB scanpix

Det var riksadvokat Tor-Aksel Busch som i 1998 og 2000 overførte tre norske saker til Sverige. Han er fortsatt riksadvokat i Norge, men vil ikke kommentere Bergwall-rapporten - selv om Busch har underskrevet sommerens 23 sider lange brev til Statsadvokatembedene og politimestrene om «videre oppfølgning og pålegg».

Assisterende riksadvokat vil understreke overfor familiene at denne saken «rommer et læringspotensial som vi skylder alle involverte å bruke fullt ut».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I en tilsvarende sak hvor det handler om overføring til et annet land, så vil vi håndtere det anderledes i fremtiden, sier Knut Erik Sæther.

– Tjenesteforsømmelse

I sommerens brev omtales også enkelte sider av forhistorien, og man går inn på hvordan man i Norge valgte å overføre drapene på Gry Storvik og Trine Jensen, samt forsvinningen av Therese Johannessen, til Sverige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her trekker man blant annet frem en vurdering fra den norske arbeidsgruppen som i september 2015 la fram sin rapport om Bergwall-komplekset, nemlig at førstestatsadvokatene, som først vurderte de aktuelle sakene og anbefalte å overføre dem til Sverige, ikke hadde gått gjennom originalmaterialet.

Les også: – Jeg har jo tilstått 30 drap

Arbeidsgruppen mente de hadde basert sine konklusjoner hovedsaklig på oversiktsrapporter. Norsk politi skrev for eksempel en 150-sider gjennomgang av Therese-saken hvorav 102 sider omhandlet den siktedes forklaringer.

Trine Jensen (17) sporløst forsvunnet fra Oslo sentrum august 1981. Midt i oktober blir hun funnet død i Svartskog utenfor Oslo. Foto: NTB scanpix
Trine Jensen (17) sporløst forsvunnet fra Oslo sentrum august 1981. Midt i oktober blir hun funnet død i Svartskog utenfor Oslo. Foto: NTB scanpix

Og disse var det eneste beviset i alle sakene, og den svenske gruppen etterforskere og psykologer (det var de samme i alle pådømte saker) har blitt kritisert sønder og sammen for måten tilståelsene utviklet seg i løpet av en lang rekke avhør.

– Det er grovt. Hvis grunnlagsmaterialet ikke ble sjekket grundig så er det en tjenesteforsømmelse, mener bistandsadvokat Fridtjof Feydt som representerer familien til Therese Johannssen som var 9 år da hun forsvant fra Drammen i 1988.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den uttalelsen får stå for hans regning, sier assisterende riksadvokat Sæther.

Les også: Rapport retter kritikk mot alle involverte i Bergwall-saken

Flere hypoteser

Han mener det viktigste ikke er å identifisere personer, men å finne ut hvordan systemet skal unngå slike feil.

– Vi ønsker å rette blikket fremover, sier Sæther.

Gry Storvik (23) ble funnet mishandlet og drept 25. juni 1985 ved Kolbotn. Foto: Scan-foto / NTB scanpix
Gry Storvik (23) ble funnet mishandlet og drept 25. juni 1985 ved Kolbotn. Foto: Scan-foto / NTB scanpix

– Det aller viktigste er objektivitetskravet. Her har det vært en sentral svikt i nær sagt alle saker om justisfeil i Norge, sier assisterende riksadvokat og nevner Liland-, Fritz Moen- og Bergwall-sakene, men også at det i den såkalte Monika-saken var en svakhet ved etterforskingen at den ikke ble bredere innrettet i en tidlig fase.

Les også: Feydt-gruppa sjekker ut Therese-tips i helgen

– Dette idealet er viktig. Man skal vurdere både for og mot skyld, og ikke låse seg til en konklusjon. Da får man lett tunnelsyn og leter etter forhold som bekrefter, og ikke det som kaster tvil over konklusjonen.

– Nå skal objektivitetskravet operasjonaliseres. Man må være seg det bevisst og etterforske flere hypoteser, sier han.

Les også: Den ukjente norske seriemorderen