Meny

Amundsen: Stor innvandring har ikke økt terrorfaren

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp, t.h.) presenterte fredag reguleringsplanen for politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i Ski kommune. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp, t.h.) presenterte fredag reguleringsplanen for politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i Ski kommune. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Asyltilstrømningen til Norge i 2015 har ikke gjort oss mer utrygge, men skapte en krevende situasjon og et behov for ekstra ressurser, mener justisministeren.

I 2015 kom over 30.000 asylsøkere til Norge.

– Det har nok bidratt til at vi har fått en uoversiktlig situasjon, uten at det dermed betyr at det øker faren for terror, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) til NTB.

– Ikke mer utrygg situasjon

Dagen etter terrorangrepet som kostet minst 14 mennesker livet i Barcelona, presenterte han reguleringsplanen for politiets nasjonale beredskapssenter.

– At svært mange innvandret på kort tid, skapte en situasjon som var svært uoversiktlig og som krever sitt av sikkerhetsarbeid i etterkant. At det var og er krevende og krever ekstra ressurser, er naturlig. Men jeg vil ikke si at vi dermed er i en mer utrygg situasjon, konstaterer statsråden.

Han understreker at asyltilstrømningen for to år siden betyr at myndighetene må innhente etterretning og gjennomgå bakgrunnen til dem som kom.

Amundsen presiserer at han ikke kan utelukke at den store innvandringen har økt terrorfaren i Norge, blant annet fordi det har ført til et økt antall ID-løse personer, men at det er satt i verk tiltak for å bøte på dette.

– Bedre rustet

Angrepet i Barcelona viser hvor viktig det er med god beredskap og etterretning for å forebygge terror, understreker Amundsen, som konstaterer at det nye beredskapssenteret i Ski er «et skritt videre».

Justisministeren viser til at regjeringen har prioritert beredskapsarbeidet ved å styrke PST med rundt 300 millioner kroner og politiet med snart 2.000 nye årsverk. Regjeringen la i 2014 dessuten fram en handlingsplan med 30 tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

De blåblå har likevel fått kritikk for arbeidet med sikkerhet og beredskap i kjølvannet av den sterkt kritiske Gjørv-rapporten etter 22.-juli-angrepene. Et sentralt punkt har vært for dårlig samarbeid mellom politiet og Forsvaret.

Men Amundsen mener Norge nå er langt bedre rustet til å håndtere terrortrusselen enn tidligere.

– Norge er et grunnleggende trygt land, men ingen kan utstede noen garanti mot at slike hendelser skjer på norsk jord, fremholder han.

PST: Ingen endring

Terroren i Spania har ikke ført til at PST endrer trusselnivået her til lands.

– Vi følger situasjonen fortløpende og tett og vurderer om dette har noen påvirking på det norske trusselnivået. Det har det ikke foreløpig, sier seniorrådgiver Siv Alsén i PST til NTB.

Hun henviser til den siste trusselvurderingen i juni hvor det heter at PST siden april har «vurdert det som sannsynlig at det kan bli forsøkt gjennomført terrorangrep mot Norge».

Alsén viser for øvrig til at det er blant PSTs hovedoppgaver å forebygge ekstrem islamisme og radikalisering.

PST gjennomfører blant annet forebyggende samtaler i aktuelle miljøer og samtaler med personer man er bekymret for. Flere nordmenn som har deltatt i Syria-krigen, er dessuten pågrepet ved hjemkomst.

– Vanskelig å avverge

FFI-forsker Petter Nesser peker på at hovedmønsteret i operasjoner i Europa nå er en dreining mot enkle angrep med enkle virkemidler.

– Det er en type angrep som er svært vanskelig å avverge og oppdage, fordi terroristene bruker lett tilgjengelige midler, som biler og kniver, sier han til NTB.

– Tiltak for å beskytte aktuelle mål og sterk beredskap når ting skjer for å begrense skadeomfanget, er viktig. Det handler også om å ha så god kontroll på nettverkene som mulig gjennom overvåking og etterretningssamarbeid på tvers av landegrenser. De aller fleste angrepene har sterke transnasjonale forbindelser.

Annonse
Populært