Kriminolog:– Barn som dreper, er ikke monstre

Forrige uke ble en femten år gammel jente siktet for drap etter knivstikking i Kristiansand.

Det skjedde i overkant av et halvt år etter at en 16 år gammel gutt tilstod for å ha drept to mennesker , og to år etter at en 14 år gammel gutt tilstod for å ha drept en fjorten år gammel jente i 2015.

– Jeg reagerer på hvordan media forholder seg til barn som begår drap, sier drapsforsker og kriminolog Vibeke Ottesen. Foto: Foto: Privat

Kriminolog og Vibeke Ottesen er bekymret for mediedekningen av disse drapene, og mener den bidrar til å skape frykt i befolkningen.

– Jeg reagerer på hvordan media forholder seg til barn som begår drap. Måten disse drapene blir skrevet om, bidrar til at publikum tror det skjer hele tiden, og det skapes en historie om at vi skal unngå barn som har det vanskelig, sier hun til ABC Nyheter.

– En tilfeldig opphopning

I en artikkel i VG sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk at Agder er overrepresentert når det gjelder drap begått av barn, og at det vanskelig å si hvorfor det er slik.

Ottesen mener på sin side at de tre hendelsene som har funnet sted på Sørlandet i løpet av en toårsperiode, skyldes tilfeldigheter.

– Det ligger i menneskets natur at vi forsøker å se mønstre. I dette tilfellet har det gjort at vi overvurderer hvor ofte barn begår drap, sier hun.

Hun forteller videre at vi som samfunn aldri vil bli immune mot at barnedrap finner sted, og at mediene har ansvaret for at slike drap ikke gis sensasjonsoppslag.

Les også: Jente (15) siktet for drap etter knivstikking i Kristiansand

– Ikke snakk om ungdommer i kriminelt miljø

Ottesen poengterer at drapene som har blitt begått på Sørlandet ikke kan sees i sammenheng med hverandre, og at de ikke er et resultat av ungdommer som har hatt tilknytning til kriminelle ungdomsmiljøer.

– Barn i Norge blir sjelden dratt inn i kriminelle miljøer preget av vold. Generelt sett ser vi at barn begår få drap i velferdssamfunnene vi har i Skandinavia, sammenlignet med land som USA eller Storbritannia der gjengkriminalitet er mer utbredt.

Hun forteller at barn som begår drap gjerne vokser opp i familier med vold og forsømmelser. Ifølge Ottesen har de gjerne blitt utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold.

– Mange av disse barna lever i en uhåndterlig tilværelse. Mennesker som våkner opp til en ekstrem hverdag er tilbøyelige til å gjennomføre ekstreme handlinger. Det bør egentlig ikke overraske noen, sier drapsforskeren.

– Viktig at barna ikke blir sett på som monstre

Ottesen er bekymret for at begreper som «drapsbølge» eller «barnemorder» blir brukt av media i dekningen av disse sakene. Dette fordi det vil gå utover barnet som begår drapet lenge etter at dommen er ferdig sonet.

– Det media skriver blir liggende ute på nett for alltid. Derfor er det lite heldig at media betegner mennesker på femten år som har begått et drap for mordere eller monstre. Med tid vil et barn som begikk drap forstå konsekvensene av det. Derfor er det så viktig at disse barna ikke blir sett på som monstre vi skal være redde for.

Ottesen viser for eksempel til dekningen av rettssaken til sekstenåringen som begikk dobbeltdrapet i Kristiansand. Da ble det for eksempel skrevet at gjerningspersonen ikke viste tegn til anger. Dette reagerer Ottesen på.

– Det er ingen som vet hvordan han har det. Å begå drap er en grusom handling. Derfor er det viktig at vi er der for barnet etter at drapet er begått, særlig med tanke på at vi som samfunn ikke var der for barnet før det skjedde, sier hun.

Hun legger til at all forskning viser at det er svært får barn som begår drap gjentatte ganger.

– Vi må ikke tro at en 15 åring som har drept et annet menneske kan gå rundt og drepe hvem som helst, når som helst. Hvis vi går rundt med en slik frykt, kan det i verste fall bidra til å bygge opp under en livshistorie som følger våre antakelser, sier hun.

– De er barn og de er vårt ansvar

Ottesen mener at forebyggende tiltak er det beste som kan gjøres for å forhindre at barn dreper andre mennesker.

– Vi trenger at flere etater og faggrupper som jobber for å avdekke og hjelpe barn som lever med alle former for vold og forsømmelse, får stadig økt kunnskap og handlingsrom.

Ottesen er også opptatt av at vi som enkeltindivider har et juridisk og moralsk ansvar for å melde fra dersom vi er bekymret for et barn.

– Her tror jeg vi har mye arbeid igjen å gjøre. Folk må våge å tenke at noe kan være galt med foreldre eller familier, at enkelte foreldre og familier ikke gir gode oppvekstvilkår for sine barn.

Dersom vi svikter på dette punktet, er Ottesen opptatt av hvor viktig det er at vi som samfunn er der for barn som begår drap i etterkant av hendelsen.

– Vi må ikke feile i etterkant. Vi må sørge for at barnet har en positiv oppfølging etter drapet. Barnet må ha mulighet til å rette opp slik at han eller hun kan skape seg et liv etter at noe så tragisk har skjedd. Vi kan ikke fordømme menneskene som har begått slike handlinger for alltid. Da fjerner vi oss bare fra dem, sier hun.

Umulig å forutse hvem som kommer til å begå drap

På spørsmål om det er mulig å forutsi om barn er kapable til å drepe andre, svarer drapsforskeren avkreftende.

– Forskere klarer ikke engang å vurdere hvem som kommer til å begå selvmord. Ettersom det begås 500 selvmord i året, og kun 30 drap i året, viser det hvor vanskelig det er å kunne vite hvem som kommer til å begå drap, avslutter hun.

Les også:

Hver stein skal snus etter drapet i Kristiansand

Tilsyn med både barnevernet og helsetjenesten etter drapet i Kristiansand