Etterlevningen

Et auditorium, hundre studenter samt en professor og hennes Powerpoint. Har vi nå beskrevet en forelesning fra slutten av 90-tallet eller en fra i år? Det kunne strengt tatt vært begge deler. I dag forteller kun 25 prosent av fagansatte ved landets universiteter og høyskoler at studentene ofte jobber med digitale læringsressurser. Samtidig gjør norsk læringsteknologi det stort med omtrent 140 millioner brukere over hele verden. Og selv om monologen stadig rår i forelesningssalen, finnes et spenn av innovative tiltak i utdannings-Norge.

På NTNU er professor Arne Krokan ansvarlig for prosjektet Smart læring, et videreutdanningskurs for lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse. Her skjer all undervisning og aktivitet på nett gjennom en såkalt læringssti. Man jobber seg gradvis fremover, gjennom artikler, videoer og oppgaver av ulikt slag. Kurset er delt opp i åtte moduler som åpnes med en ukes mellomrom. Krokan mener universitetslederne og politikere er altfor lite offensive i bruk av ny teknologi. At de mangler både kunnskap og forståelse.

PIONÉR: Universitetene nedprioriterer undervisningen, mener Arne Krokan ved NTNU. – For dem er det langt viktigere at man kan produsere som forsker, sier han. Foto: Caroline Roka

– En ting som universitetene burde satse mye mer på er adaptiv læring. I stedet for at alle får den samme inputen via forelesninger, tar studentene først en kartleggingsprøve. Deretter får de tilgang til digitale læringsressurser som er tilpasset deres nivå. Og på denne plattformen kan det være anbefalingsalgoritmer, slik som på Netflix. Studentene kan få beskjeder slik som «andre som har hatt problemer med å lære dette, har hatt nytte av...». Man flytter altså teknologi fra områder hvor det har vist seg at det fungerer til områder som kan gjøre nytte av samme logikk, forteller Krokan.

Les også: Halvparten i Oslo har høyere utdanning

Det er på sett og vis det tre tidligere NTNU-studenter har gjort, i alle fall om man tror på den stereotypiske skoletrøtte gutten som mang en gang har hevdet at han har tilegnet seg mer kunnskap av å spille visse dataspill enn han har gjort fra skolebenken.

Monica Tennfjord, Jørgen Foss Eri og Emil Johan Oliver stiftet Hubro Education i 2013 og har utviklet en bedriftsimulator som skal gjøre læring morsommere og mindre teoretisk.

Studentene jobber i grupper, styrer hvert sitt fiktive jetpack-produserende selskap og kjemper mot hverandre om de samme kjøperne. De må gjøre mange av oppgavene som følger med å drive en bedrift, som å lage budsjetter, styre likviditeten, planlegge produksjon og selge produktene.

– Spesielt økonomifaget har vært lagt opp på samme teoritunge måte i lang tid. Studentene lærte om alle de forskjellige sidene ved en bedrift, gjennom forelesninger og pensumlesing, men mange slet med å skjønne hvordan alt henger sammen. Bedriftsimulatoren skal hjelpe dem å forstå det lettere, forteller Monica Tennfjord, daglig leder.

Konkurranse i høyere undervisning har tradisjonelt vært et fraværende fenomen, læring gjennom lek et konsept for de yngste. Men pedagoger peker på at å ha det gøy mens man lærer er utslagsgivende for alle aldre, og med ny teknologi har man fått nye muligheter. På engelsk snakker man nå om «gamification in education». Tennfjord forteller at bedriftsimulatoren har evne til å skape stort engasjement blant studentene.

– Vi ser high fives, frustrasjonsutbrudd og heftige diskusjoner om hva som er den beste strategien. Spørsmål som: Skal vi gjøre flere investeringer? Må vi ha et lån? Hvordan kan vi styrke vår egenkapital best mulig? Undersøkelsene våre viser både at studentene foretrekker denne læringsmetoden og at den øker kompetansen deres, hevder hun.

Les også: Høyere utdannelse går i arv

Bedriftsimulatoren brukes nå av omtrent 5000 norske studenter pluss 2500 i videregående, og Tennfjord forventer å få 5000 nye norske brukere i løpet av kommende skoleår. Hubro Education utvikler også en simulator til markedsføringsstudenter – pilotprosjektet starter i høst.

– Edtech er et sykt raskt voksende marked!

Skype-forbindelsen er dårlig, men Hege Tolleruds entusiasme like fullt overbevisende. Forrige uke dro hun til San Antonio i Texas for å representere Oslo Edtech Cluster på den årlige konferansen til International Society for Technology in Education (ISTE).

Norsk læringsteknologi gjør det sterkt internasjonalt og har gått fra totalt 40 millioner til omtrent 140 millioner brukere på drøye to år. Mye av æren for dette tallet må tillegges Kahoot, en quiz-plattform som elever og studenter kan koble seg på fra sin egen nettleser. Spørsmålene har vanligvis fire svaralternativer, deltakerne får vite om de svarte rett og vises sammenlagtlista etter hvert spørsmål. I USA har «kahooting» blitt et verb, skriver New York Times.

– Dette var første gang vi deltok som klynge på ISTE og vi opplevde at mange var interessert i norsk edtech. Markedet vekker mye interesse fra investorer om dagen, forteller Tollerud.

Oslo Edtech Cluster er et nettverk bestående av omtrent 40 selskaper som jobber med læringsteknologi. Blant medlemmene, hvor omtrent halvparten er startup-selskaper som først og fremst retter seg mot grunnskolen, finner man BI LearningLab, en egen avdeling på BIs campus i Nydalen som er dedikert til læring om og bruk av IKT i undervisningen.

VEKKER INTERESSE: Selskapene Creaza og Skooler, medlemmer av Oslo Editech Cluster, viste seg frem på konferanse i San Antonio, Texas. Foto: Hege Tollerud

I perioden 2013 til 2016 ga BI støtte til 72 pilotprosjekter. På bakgrunn av disse erfaringene setter høyskolen etter sommeren i gang med det første kurset i et stort prosjekt for å endre undervisningen i alle sine bachelorprogram, mot det som kalles blended learning. At samlinger i fysiske rom kombineres med digitale læringsaktiviteter på nett.

– Det tar tid for både forelesere og studenter å bli vant til tanken på at monologen kan sees på video eller leses i en bok på egen hånd, men vi vender oss gradvis vekk fra den tradisjonelle forelesningen, sier Anne Berit Swanberg, direktør i BI LearningLab.

– Denne utviklingen utfordrer dagens fysiske klasserom og auditorier, som jo er laget for den klassiske forelesningen. Derfor er auditorier med gruppeløsninger allerede på full fart inn i høyere utdanning, forteller hun.

Ekstremtilfellet finner vi i USA. I 2014 åpnet universitetet Minerva og ble, ifølge grunnleggeren Ben Nelson, den første nylanseringen av et eliteuniversitet de siste hundre år. Etter tre inntaksprosesser har de til sammen gitt studieplass til i underkant av 600 studenter. Antall søkere? Over 29.000. Ser man bare på opptaksprosenten er det enklere å komme inn på Harvard. Minervas base ligger i San Fransisco, men gjennom utdanningsløpet bytter studentene på å bo i byer som Berlin, Buenos Aires, Taipei og London. Universitetet har egne lokaler, men ingen forelesningssaler, ingen klasserom. All undervisning foregår gjennom nettseminarer med maks 20 deltakere.

Les også: Gir millioner i gaver

I Norge forsøker vi oss ikke på like halsbrekkende stunt.

Mens 90 prosent av landets studenter rapporterer at forelesning brukes mye eller svært mye i undervisningen er kunnskapsministeren tydelig på at man bør vite hva ny teknologi bringer på bordet. I 2015 uttalte han at digitaliseringen i norsk utdanning er blitt drevet av en stor og naiv optimisme.

– Det er først i år at Røe Isaksen har vært offensiv i uttalelsene om digitalisering i utdanningen, mener Krokan ved NTNU.

I Stortingsmeldingen Kultur for læring som kom tidligere i år går det frem at Kunnskapsdepartementet forventer en endring både i undervisningsutstyr og –form. Mer studentaktive læringssituasjoner og ny teknologi der det er hensiktsmessig.

– Vi ser at mye undervisning i høyere utdanning er passiviserende – studenter sitter stille i to ganger 45 minutter. Det mener vi at ikke er den beste formen for læring. Men forelesninger vil antagelig i noen grad alltid bestå, sier Susanne Koch, seniorrådgiver i Norgesuniversitetet, et organ som bevilger penger til digitaliseringsprosjekter og gir råd til Kunnskapsdepartementet.

Hadde det vært opp til Arne Krokan ville ikke forelesningen overlevd. Sist sommer skapte han blest da han tok til orde for å forby undervisningsformen. Ett år senere står han fremdeles inne for det, men han presiserer:

– Jeg ønsker ikke å forby forelesninger der det beviselig er best, men det burde ikke være det automatiske førstevalget. Man skal styre etter hva som gir best læringsutbytte. Og jeg har ikke lest noe sted at forelesningen er den beste input for læring.

Så hva er da den optimale læringsformen? Spørsmålet har antagelig like mange svar som det finnes forelesere.

– En av de tingene vi virkelig anbefaler er at teknologien blir benyttet for å skape læringsaktiviteter, for eksempel ved at studentene ser introduksjonsvideoer hjemme. På den måten frigjøres tid til oppgaver og andre aktiviteter, sier Koch.

Konseptet kalles omvendt undervisning – «forelesningen» skjer hjemme mens det typiske hjemmearbeidet skjer i undervisningstiden – og kan ikke lenger kalles nytt. En rekke lærere har testet ut omvendt undervisning de siste årene, ifølge Koch finner man noen på de fleste universiteter og høyskoler. Det er imidlertid ikke slik at å lage videoer i seg selv medfører ubetinget suksess. Blant rosenrøde historier om studenter som er mer fornøyde, som oftere møter opp på forelesning og får bedre karakterer, finner man også eksempler på rotete, tungvinte og i overkant krevende testfaser. Koch presiserer at teknologi i seg selv ikke gir bedre læring, at digitaliseringen må bidra med noe som ikke ville vært mulig innenfor de tradisjonelle rammene.

– For to år siden var jeg på foredrag med Xavier Prats-Monné som da var administrerende leder av Europakommisjonens direktorat for utdanning. Han sa at all høyere utdanning må forberede seg på at undervisning innen forholdsvis kort tid ikke bare skal skje ansikt til ansikt, men med en form for digital støtte. Hvis dere tror at det betyr å sette strøm på alt dere har gjort før, så tar dere feil, la han til. Den fella opplever vi at mange har gått i – folk har et kurs eller et konsept som ikke virker og så tenker de at om vi smører på noe ny teknologi, så blir det sikkert bra.

Derfor krever Norgesuniversitetet at læringssituasjonen endres når forskjellige prosjekter bevilges penger. I fjor fikk 19 av 56 søkere støtte – til sammen 12 millioner. I mars lyste Kunnskapsdepartementet ut 46 millioner til prosjekter som bidrar til bruk av teknologi i fagskoleutdanningen og i slutten av juni bevilget departementet, gjennom Norgesuniversitetet, 90 millioner til digitalisering av grunnskoleutdanningen, fordelt på tre år.

– Det skorter egentlig ikke på penger, mener seniorrådgiver Koch.

NTNUs Krokan etterlyser imidlertid en større betalingsvilje hos universitetene selv.

– NTNU alene omsetter for 8 milliarder, men prosjekter som skal teste ut nye, digitale undervisningsmetoder bruker man bare noen millioner på. Hadde man bare brukt én prosent.

OPTIMIST: Hege Tollerud i Oslo Edtech Cluster er overbevist om at det er penger i edtech-markedet. Her snakker hun om læringsteknologi i næringslivet på BI Learning Lab. Foto: Ka Man Mak

På Universitetet i Oslo har professor Bernt Aardal opplevd at idealene om aktive studenter og bruk av teknologi ikke nødvendigvis går som hånd i hanske. De siste årene har han selv og mange av hans kolleger tatt opp egne forelesninger slik at studentene får tilgang til en videofil med stemmeopptak som er synkronisert med en Powerpoint. Også forrige semester fikk førsteårsstudentene på statsvitenskap tilgang på forelesninger i reprise, men i innføringsemnet i komparativ politikk ble det denne gangen kun lagt ut opptak fra fjorårets kurs. Aardal ønsker ikke at podcasten skal bli en fullgod erstatning for å møte opp selv.

– Jeg og mine kolleger har vært bekymret, det kan virke som at flere studenter tenker at de ikke behøver å gå på forelesninger i det hele tatt så lenge de legges ut i etterkant.

Aardal er ikke enig hvis noen påstår at forelesningen er avleggs. Han benekter ikke at formatet i litt for stor grad legger til rette for en monolog, men mener det er gode muligheter for å skape dynamikk og samspill, også i de største forsamlingene. I komparativ politikk var det 324 kandidater som avla eksamen i mai.

– Å dele de store innføringskursene opp i mindre grupper ville blitt veldig krevende, vi hadde behøvd ressurser vi rett og slett ikke har. Min erfaring er at om man prøver å skape en atmosfære i forelesningene hvor det er greit og ikke farlig å delta, så får man faktisk engasjert en del flere.

– Så forelesningen er den beste undervisningsformen på emner med mange studenter?

– Det vet jeg ikke, jeg tror det er bra å gå litt nye veier, men jeg er ikke enig med dem som sier at den måten å lære på burde være død og begravet. Selv om en dårlig forelesning er noe av det verste som finnes. Har du hørt Gudmund Hernes’ forelesningslov?

– Hm, nei…

– Den lyder slik: en forelesning er en prosedyre hvor foreleserens notater overføres til studentenes notater, uten å passere hjernen på noen av dem.

Les også : Mer krevende å komme inn på NTNU-studier

Saken ble først publisert på Finansavisen.no