Meny

Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene

Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner. Det kan gi dyrere vann. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Det kan bety en høyere vannavgift, særlig i distriktene.

– Vi har beregnet at oppgraderingsbehovet av vann- og avløpsnettet kan bety en økning i vannavgiften på fire prosent årlig, sier Toril Hofshagen, direktør i interesseorganisasjonen Norsk Vann, til NTB. Den ordinære prisveksten kommer i tillegg.

– Smertelig gebyrvekst

Økningen vil variere fra kommune til kommune, men regningen er det uansett innbyggerne som må betale. Spesielt hardt kan det gå utover distriktene. Ofte har nemlig distriktskommuner et høyere vann- og avløpsgebyr enn bykommuner.

Grunnen er rett og slett at det bor flere i byene, og at det dermed er flere som betaler for vann- og avløpsledningene. Nesten 90 prosent av kostnadene for vann og avløp er nemlig tilknyttet det nedgravde ledningsnettet.

– I de kommunene der det allerede er høyere priser, vil gebyrveksten bli smertelig, sier Hofshagen.

Kan bli dyrere

Sentio har utført en undersøkelse på oppdrag fra Norsk Vann, som viser at 68 prosent av de spurte var villige til å betale mer for vann- og avløpstjenesten. Hofshagen er overrasket over den høye andelen.

Hun ser helst at det satses på ny teknologi for å begrense kostnadene.

– Det er viktig at vannbransjen lykkes i å samarbeide om teknologiutvikling og mer effektiv tjenesteproduksjon, for å begrense gebyrveksten mest mulig, sier hun.

I dag går over 30 prosent av vannet som blir renset i vannverkene, tapt på grunn av lekkasjer. Det kreves mer og mer vedlikehold av vann- og avløpsnettet for hvert år som går.

– Opprustningen må begynne nå. Hvis ikke kan prislappen bli enda høyere, sier Hofshagen.

Populært