Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Byggesprekk
* Rehabilitering av Stortingets kontorbygg i Prinsens gate 26 og bygging av ny innkjørsel til stortingsgarasjen skulle koste 1,1 milliarder kroner, men det siste anslaget er at regningen ender på 1,8 milliarder kroner. Prosjektet anslås nå å bli ferdig sommeren 2018, ett år forsinket.
* Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet å be Riksrevisjonen granske byggesprekken.
* Riksrevisjonen la 6. juni fram en rapport som konkluderte med at Stortinget brøt egne regler for anskaffelse, og at den administrative ledelsen ikke har fulgt godt nok opp.
* Blant Riksrevisjonens hovedfunn er at «Stortingets beslutninger om å bevilge penger til prosjektet er tatt på et ufullstendig grunnlag».
* Presidentskapet avviser kategorisk at de eller administrasjonen på Stortinget satt på informasjon om budsjettoverskridelser som hadde betydning for budsjettbehandlingen, men som ikke ble videreformidlet til komiteen eller Stortinget for øvrig.
* En enstemmig kontrollkomité mener presidentskapets håndtering av byggesprekken er «sterkt kritikkverdig», men bare Senterpartiet og SV går inn for mistillit mot presidenten.
– Kritikken tar jeg og hele presidentskapet svært alvorlig, uttalte Thommessen, da han tirsdag ettermiddag måtte redegjøre for de store kostnadsoverskridelseneunder Stortingets behandling.
Saken handler om Stortingets totalrenovering av Prinsens gate 26, samt en tilstøtende bygging av ny innkjøringstunnel og nytt post- og varemottak.
Prisanslaget har økt fra opprinnelig 700 millioner kroner i 2013 til hele 1,8 milliarder kroner i dag, og trolig vil budsjettsprekken bli enda større. I tillegg har Riksrevisjonen avdekket betydelig mangelfull prosjektledelse og brudd på anskaffelsesreglementet.
Thommessen redegjorde for hvordan første del av byggeprosjektet ble initiert i 2011, under det forrige presidentskapet, for så å bli utvidet i 2013 og 2014. Byggingen, som fremdeles pågår, ble startet opp i 2014.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er på det sterkeste å beklage at saken har utviklet seg slik den har gjort til skade for hele Stortingets renommé, sa Thommessen.
Han sier at sett i ettertid er det ikke tvil om at presidentskapet undervurderte prosjektet, og at fremtidige byggeprosjekter må gjennomføres med vesentlige større krav til kompetanse, kapasitet og kvalitetssikring.
– Både det nåværende og det forrige presidentskapet må ta ansvar for situasjonen, sa Thommessen.
Les også: AP-politiker avluttet karrieren på Stortinget med sang fra talerstolen
Senere tirsdag kveld skal Stortinget i plenum votere over kontrollkomiteens enstemmige innstilling om at presidentskapets håndtering har vært «sterk kritikkverdig». Det er den sterkeste ordlyden komiteen kan komme med uten å kreve at presidentskapet må gå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPresidentskapet får kritikk for både dårlig styring og for ikke å ha gitt god informasjon til Stortinget om at kostnadene ville øke. Sp og SV mener imidlertid at saken er så alvorlig at stortingspresidenten må gå.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi kan ikke fortsette med en kultur der man tar ansvar med å bli sittende, eller ved å lære. Uheldige forhold må få konsekvenser, uttalte Sps Per Olaf Lundteigen under debatten.
– Vi bør ikke stille lavere krav til våre ansvarlige ledere enn andre ledere. Dersom det avdekkes alvorlige feil, må de tar ansvar for det, uttalte SVs Vegar Solhjell.
Venstres Abid Q. Raja uttalte at han mente det var urettferdig av SV og Sp å bare gå etter stortingspresidenten, og uttalte at hele presidentskapet sto ansvarlig. Raja kom med sylskarp kritikk mot presidentskapets håndtering.
– Saken må sett utenfra fremstå som en blanding av litt såpeopera, litt farse og litt tragedie. Folk der ute må lure på om vi har noen kontroll her i det hele tatt. Denne saken er ikke oppløftende for Stortingets renommé, fastslo Raja.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan sa det er viktig at presidentskapet, Stortingets administrative ledelse og Stortinget i fellesskap lærer av sine feil, og påpekte at Stortinget nå går til det uvanlige skritt å vedta en streng og omfattende regulering av hvordan presidentskapet i fremtiden skal forholde seg til og rapportere til Stortinget.
– Men, det er klart. De fleste av disse punktene er ikke hyggelig å vedta, fordi de har en viss undertone, kan man forsiktig si, uttalte Raja lakonisk.
De fem punktene inneholder blant annet det Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle har kalt belærende pålegg i elementær statsrett som «presidentskapet forutsettes å forholde seg til Stortinget som bevilgende og besluttende organ etter Grunnloven» og «anskaffelser og økonomiforvaltning skal skje i samsvar med gjeldende lover og regler». Ifølge Stanghelle er det nærmest å anse som Stortinget setter presidentskapet under administrasjon.
Les også: – Stortingsrepresentantene har lønnsfest
