Meny

Nytt nederlag om iskanten for regjeringen

Striden om hvor iskanten går i norske havområder skapte stort engasjement da saken sist var aktuell i 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Striden om hvor iskanten går i norske havområder skapte stort engasjement da saken sist var aktuell i 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen må belage seg på et nytt nederlag om den omstridte iskanten. Som i 2015 avviser Stortinget å «flytte» iskanten ved å bruke oppdaterte tall. 

– Vi avviser dette forsøket på å flytte iskanten på nytt med oppdaterte tall. Dette ble også avvist i 2015, sier energi- og miljøkomiteens leder Ola Elvestuen (V) til NTB.

I fredagens innstilling slår en samlet komité fast at «en eventuell ny definisjon av iskanten skal skje med utgangspunkt i en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten». Denne planen kommer først i 2020/2021.

– Det kommer en stor diskusjon om dette i forbindelse med den nye forvaltningsplanen, understreker Elvestuen.

Striden om iskanten, hvor regjeringen er på kollisjonskurs med samarbeidspartiene, har rast i store deler av denne stortingsperioden.

Sårbare områder

I 2015 ville regjeringen ha en ny og oppdatert definisjon av hvor iskanten går, i forbindelse med stortingsmeldingen om forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten. Men Stortinget sendte da saken tilbake til regjeringen, med krav om at iskantgrensene som ble satt i den opprinnelige forvaltningsplanen fra 2011, fortsatt skulle gjelde.

Ifølge Natur og Ungdom valgte regjeringen for to år siden dermed verken å lytte til Norsk Polarinstitutt sine tilrådninger eller tidligere data for hvordan isutbredelsen i Barentshavet skulle defineres i stortingsmeldingen om iskanten.

I midten av mai i år bekreftet regjeringen at den ville bruke det samme datagrunnlaget som i 2015 i oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet, som ligger vest for Barentshavet.

Sakens kjerne er at en ny og oppdatert iskant vil åpne nye og sårbare områder for oljevirksomhet.

Les også: 

Smekk på fingrene

Regjeringens holdning får miljøorganisasjoner til å reagere.

– Iskanten er et utrolig sårbart og produktivt område, sier leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær.

– Det er på sin plass at regjeringen får en smekk på fingrene for å skrible ned en iskant som ikke baserer seg på de miljøfaglige rådene til Norsk Polarinstitutt, mener hun.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) avviste i mai kritikken og sa da at regjeringen i realiteten bruker det beste kunnskapsgrunnlaget som foreligger på hvor iskanten faktisk er.

– Det var det vi la til grunn i forrige runde, og det er det vi legger til grunn i oppdateringen av forvaltningsplanen, sa han til NTB.

Les også: 

Vern av havområder

For øvrig påpeker Elvestuen at regjeringen i fredagens innstilling får marsjordre om marine verneområder.

– Det er en helt klar bestilling om at vi må ha fortgang i arbeidet med marine verneområder. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en sak innen 2020. Dette arbeidet har i stor grad stått stille, sier han.

Elvestuen understreker at Norge gjennom internasjonale avtaler er forpliktet til 10 prosent vern av norske havområder innen 2020.

Stortinget ber nå regjeringen ikke iverksette petroleumsvirksomhet, inkludert leting og seismikkskyting i Froan/Sularevet og Iverryggen, fram til en helhetlig marin verneplan for alle de norske havområdene er lagt fram for Stortinget.

Les også: 

Populært