Slik snakker du med barn om terror

Foto: Andy Rain / EPA

Flere barn er blant de drepte etter mandagens terrorangrep i Manchester. Inntrykkene etter en slik hendelse kan være voldsom å takle for mange. Her er rådene om hvordan du skal snakke med barn om terror.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke bare voksne som har mange spørsmål etter gårsdagens angrep i Manchester.

De voldsomme bildene etter mandagens angrep kan være voldsomt for barn, og det er nærmest uungåelig å skjerme barn for videoer, bilder og nyheter etter terrorangrep.

At PST tidligere i år oppjusterte trusselnivået, registreres også hos barn og ungdom her i Norge.

Kan vi snakke med barn om alt etter terrorangrep, og hva skal vi eventuelt unngå?

Bakgrunn: 22 drept i selvmordsangrep i Manchester

Redd Barna: – Det er ikke til å unngå at barna ser dette

Seksjonsleder i Redd Barna, Thale Skybak, mener det er viktig å snakke med barna og unge om absolutt alt de lurer på etter terrorangrep.

Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Det er ikke til å unngå at barna ser dette, de får med seg langt mer enn voksne tror på internett, i sosiale medier og på TV, sier Skybak til ABC Nyheter og fortsetter:

– Barna får sine egne meninger og inntrykk av det de ser, og skaper seg fort et bilde som ikke er det rette. Det er viktig å ikke være redd for å snakke med barn om terror. Det gjør inntrykk på oss alle, og kan være vanskelig å sette ord på det man ser. Likevel må voksne snakke med barna, og gjerne foreldre, slik at de føler tryggehet, sier Skybak i Redd Barna.

Hun oppfordrer voksne til å se nyhetene sammen med barna.

– Ikke la barna sitte alene og se på nyheter, råder Skybak.

Til tross for at angrepet i Manchester var rettet mot et arrangement med mange barn, mener hun det er viktig at voksne forteller barn at det ikke "er farlig i Norge".

STERKE BILDER: Det er uungåelig å skåne barn mot sterke bilder og inntrykk etter terrorangrep. Foto: AP
STERKE BILDER: Det er uungåelig å skåne barn mot sterke bilder og inntrykk etter terrorangrep. Foto: AP

– Man ser jo ute og internasjonalt at barn blir mer og er mer utsatt i terrorangrep. Man blir jo ekstra opprørt når man angriper barn. Likevel er det slik at når man går tilbake til og ser på Norge, så er det ingen grunn til å være bekymret selv om man er ung.

– Er det noe man ikke bør fortelle?

– Jeg tenker at man bør være varsom med å vise sin egen frykt, er man selv veldig redd skal man ikke la det gå utover barna. Finn en voksen å snakke med hvis du selv er veldig redd.

Les saken: PST: – Sannsynlig med terrorangrep i Norge i år

Dette er Redd Barnas 6 tips:

1. Snakk med barna om hva de har sett og hørt

Det er viktig å snakke med barna om hva de har sett og hørt. Bilder og lyd er overalt på nettet, i radio og på TV. Barna får også med seg at de voksne snakker om hva som har skjedd. Bildene på nett og TV kan virke forvirrende og skremmende på barn. Barna som er rundt seks-syv år har en forståelse av at man kan dø. Voldsomme bilder kan gjøre dem utrygge og lei seg. Noen barn forstår ikke at det er de samme bildene som blir vist flere ganger, de tror at angrepene skjer om og om igjen.
Med større barn som selv er interessert i å følge med, så kan foreldrene se nyhetene sammen med dem. Med mindre barn anbefaler vi å se på Supernytt på NRK, som velger ut bilder og vinkling på sine forklaringer til barna. Det er viktig å sette av god tid til å snakke om hva dere ser på nyhetene. Ikke la yngre barn se på nyheter alene.

2. Lytt grundig til barna

Barns forståelse kommer an på deres alder, og om de tidligere har sett og hørt om lignende hendelser. Før du svarer på spørsmål fra barna, bør du ha et godt bilde av hva de forstår, og hva som er bakgrunnen for spørsmålene deres. Snakke med barna og prøv å gi dem en grunnleggende forståelse som passer til alderen de er i. Små barn trenger ikke lange tekniske forklaringer. Kanskje de spør om hva en bombe er, eller hva terror betyr. Prøv å forklare det med enkle ord som små barn skjønner. Si for eksempel at selv om noen voksne tror at de har rett til å drepe andre, så gjelder ikke det for alle voksne. Og at dere som foreldre passer på barna.

De større barna og tenåringene har sikkert sett bilder og videoklipp på nettet eller på TV. Snakk med dem om hva de har sett og hørt. Bryt tausheten. Vær ærlig, og husk at det noen ganger er helt OK å si til større barn at du selv heller ikke forstår at noen mennesker kan begå terrorhandlinger. Det er ikke alt vi kan forstå, men vi kan snakke om alt.

3. Gi barna trygghet

Fortell barna at det blir gjort alt for å beskytte de barna og voksne som er direkte berørt av situasjonen. Si til barna at politiet og dere foreldre vil gjøre alt for å beskytte dem hvis noe lignende skjer i Norge.

4. Vær åpen

Barn opplever ikke det som skjer på samme måte som voksne. Yngre barn er i høy grad avhengig av at voksne tolker og forklarer hendelsene for dem. Større barn og tenåringer kan få informasjon fra ulike kilder, kanskje er ikke alle kildene like troverdige. Selv om tenåringer tilsynelatende har en større forståelsesevne, så trenger også de ekstra oppmerksomhet og hjelp til å forstå hva som skjer. Husk at ikke alle barn blir påvirket av nyhetene. Det betyr ikke at de mangler empati.

5. Gi barna håp

Det er fint både for barn og voksne å få høre at alt kan bli bra igjen. Fortell barna at det finnes mennesker som hjelper og gjør alt de kan for at livet skal bli normalt igjen. Leger og sykepleiere tar seg av de skadede og syke, og politiet gjør en ekstra innsats for at dette ikke skal skje igjen. Mange er ute og reiser eller på ferie i andre land nå. Si at i mange land er det ekstra politi og sikkerhet på flyplassene og ved grensene for å passe på dere.

6. Vis medfølelse

Barn kan få en følelse av kontroll, trygghet og empati ved å støtte eller hjelpe andre. Ved katastrofer og andre voldsomme hendelser i mediene kan det hjelpe at voksne, f. eks sammen med barna, viser sin medfølelse gjennom sosiale medier, eller ved støtte - og minnemarkeringer. De fleste barn synes det er fint å være med på dette.

Kilde: Redd Barna

Personvernpolicy