Reform av verneplikten kan frigjøre milliarder

<p>Fra øvelsen Joint Viking 2015 i Finnmark.</p>
Fra øvelsen Joint Viking 2015 i Finnmark. Foto: Forsvarets Mediesenter / NTB scanpix

En ny førstegangstjeneste med færre vernepliktige, flere opptak, egne rekruttskoler og øvde reservister vil kunne frigjøre rundt 400 millioner kroner årlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er mulig å styrke Hæren og Heimevernet uten å sprenge de økonomiske rammene for Forsvaret, konkluderer brigader Aril Brandvik.

Han leder arbeidet med den såkalte landmaktstudien, som skal gi svar på hvordan Hæren og Heimevernet kan forbedre sin reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet.

Kutter kostnader

Rapporten skal legges fram som egen proposisjon i forbindelse med statsbudsjettet i oktober. Allerede nå er det klart at det ikke blir aktuelt å slå sammen Hæren og Heimevernet, men nye råd om organiseringen kommer.

En reform av verneplikten er en av flere aktuelle anbefalinger. Et foreløpig anslag viser at endringene vil gi årlige besparelser på rundt 400 millioner, noe som tilsvarer 8 milliarder i et 20-årsperspektiv. Færre vernepliktige og færre ansatte bidrar til innsparingen.

Rekruttskoler

Pengene skal gå til å omstille og styrke landmakten, ifølge Brandvik, som understreker at ingen avgjørelse er tatt.

Sentralt i reformen står løpende inntak av nye vernepliktige samt å gjeninnføre de gamle rekruttskolene.

– Før 1990 hadde vi egne rekruttskoler i Sør-Norge som produserte avdelinger som ble sendt til de stående styrkene i Nord-Norge. På sett og vis er det en variant av dette vi sier at vi nå er nødt til å ha. Vi må korte ned responstiden og derfor ser vi tilbake til systemet som fantes før Berlinmuren falt, sier Brandvik.

Et annet element er godt trente reservestyrker som skal være kampklare innen 48 timer.

Finnmark

Til grunn for arbeidet med landmaktstudien ligger målsettingen om at Forsvaret skal være i stand til å sinke en fiende i én landsdel i påvente av støtte fra allierte styrker, nærmere bestemt NATO og USA.

Selv om norske bidrag i internasjonale operasjoner setter Forsvaret på harde prøver og svekker den samtidige kampevnen, er det ikke aktuelt å si nei til utenlandsoppdrag.

– Hvis vi forventer at alliansen stiller opp for oss, må vi også være i stand til å stille opp for andre alliansemedlemmer, sier Brandvik.

Under et seminar i regi av NUPI i Oslo tirsdag fortalte brigaderen om avanserte spill og simuleringer av en eskalerende konfliktsituasjon som ender i krig. Hensikten er å teste de ulike konseptene for landmakten og Forsvaret. Blant hovedfunnene i et scenario der Svalbard og Nord-Norge utsettes for angrep, er økt tilstedeværelse i Finnmark blant faktorene som vil kunne redusere faren.

Felles ledelse

Bedre utrustning av Heimevernet i Øst-Finnmark, mer langtrekkende og bakkebasert ildkraft, styrket kampluftvern, bedre kommando- og kontrollsystemer samt felles planlegging og ledelse av Hær og HV i Finnmark var andre funn.

– Det er for tidlig å si om felles planlegging og ledelse i Finnmark vil være blant våre anbefalinger i oktober. Men det er en utfordring med to identiteter i landmakten som ikke nødvendigvis tenker helhetlig. Det er spesielt krevende i Finnmark, hvor ting vil kunne skje raskt. En måte å løse dette på er å finne et spesielt arrangement for Finnmark og kanskje også Troms, sier Brandvik.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden