KrF vil ikke gi ansvar for sykehusene til regionene

Nestleder Olaug Bollestad (t.h.) mener regionene som er vedtatt, er for ulike til at alle kan få ansvar for sykehusene. Her med KrF-leder Knut Arild Hareide under partiets landsmøte i Trondheim. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
Nestleder Olaug Bollestad (t.h.) mener regionene som er vedtatt, er for ulike til at alle kan få ansvar for sykehusene. Her med KrF-leder Knut Arild Hareide under partiets landsmøte i Trondheim. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

KrF vil ikke overføre ansvaret for sykehusene til de nye regionene partiet har kjempet gjennom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det vedtok partiets landsmøte i Trondheim med et svært knapt flertall søndag.

KrFs landsmøtevedtak

Familiepolitikk

* Barnetrygden økes betydelig for alle, men skattlegges slik at de med lavest inntekt (og lavest skatteprosent) sitter igjen med mest barnetrygd etter skatt. (90 mot 82 stemmer.)

* Utvide kontantstøtten fra 11 til 14 måneder

* Ha en femtrinns kontantstøtte (100-80-60-40-20 %) i stedet for dagens totrinnsstøtte (100-50 %). Én dag i barnehage skal føre til én dags trekk i kontantstøtte.

* Minoritetsforeldre uten gode nok norskkunnskaper skal få norskopplæring når de mottar kontantstøtte. I forbindelse med norskopplæringen skal det legges til rette for barnepass uten trekk i kontantstøtten.

*Gi småbarnsforeldre som i dag har fulltidsstilling, en lovfestet rett til midlertidig å gå ned til 80 prosent stilling. (93 mot 78 stemmer)

* Øke foreldrepermisjonen med 4 uker.

* Erstatte engangsstønaden med foreldrepenger på minimum 2 G.

* Ha en storsatsing på familieveiledning, parterapi og samlivskurs.

* Nedsette et tidsklemmeutvalg, som skal utrede nye, konkrete tiltak for foreldre i tidsklemme.

Flyktninger/ asylpolitikk

*Fjerne adgangen til å gi midlertidig oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere

*Norge skal forplikte seg til å ta imot langt flere asylsøkere fra Hellas og Italia gjennom EUs relokaliseringsprogram.

*Sikre at forfulgte minoriteter får del i utvelgelsen av kvoteflyktninger til Norge.

*At barns beste skal ligge til grunn for avgjørelser som berører barn i utøvelsen av asylpolitikken.

*Overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet.

*Arbeide for internasjonale løsninger, som felleseuropeiske sentre for vurdering av asylsøknader i nærområdene til land mange flykter fra, for å motvirker bruken av livsfarlige flyktningruter og forhindre menneskesmugling.

Grunnskole:

* Innføre nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen gjennom en fireårig opptrappingsplan. Maksimalt 15 elever per lærer i 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer i 5.–10. trinn.

* Innføre lovfestet mentorordning for nyutdannede lærere.

* Innføre sosial, kulturell og etisk kompetanse som grunnleggende ferdighet i skolen.

* Få på plass mobbeombud i alle fylker.

* 2. fremmedspråk skal være valgfag, og ikke obligatorisk, men åpne for å kunne tilby 2. fremmedspråk fra mellomtrinnet.

Videregående skole/ yrkesfag

*Endre dagens fraværsgrense i videregående skole og gjøre den mindre rigid.

* Ha et yrkesfagløft i videregående skole

*Tilby elever uten tilstrekkelig faglig grunnlag etter ungdomsskolen et alternativt løp i videregående – med et forberedende år eller fagene fordelt på et år ekstra.

* Øke lærlingtilskuddet til et beløp som tilsvarer kostnaden ved en skoleplass i videregående.

Forsvar og beredskap

*Vurdere å gradvis øke forsvarsbudsjettets bevilgninger til 2 prosent av BNP.

*Heimevernets bemanning og områdestruktur må holdes oppe og ikke reduseres, slik Stortingets flertall har vedtatt.

*Arbeide for at alle Heimevernet-distrikter opprettholdes og at Heimevernet får ressurser nok til utrusting og trening til fullt ut å ivareta sine oppgaver.

*Vurdere på nytt nedleggelsene av Andøya flystasjon og Luftforsvarets skolesenter på Kjevik til høsten basert på oppdaterte kostnadsberegninger.

Regioner og kommuner

*Legge ned de regionale helseforetakene og overføre styringen av de lokale helseforetakene og sykehusene til helseministeren.

*Videreføre de økonomiske insentivene for kommunereformen i neste periode for at kommuner som ikke kom i havn med frivillige prosesser, skal kunne gjøre det i neste periode. Kommunesammenslåinger skal kun skje ved frivillighet.

Diverse:

*Arbeide for en utslippsfri transportsektor. Lovfeste at alle nye biler må være utslippsfrie i 2025.

* Være åpne for e-valg, forutsatt at sikkerheten blir ivaretatt.

* Gi ektepar mulighet til å bo i samme sykehjem, selv om ikke begge parter har like stort behov for pleie.

* Se på mulighetene for alternativer til straff for rusavhengige.

* Si nei til sjødeponier.

* Utgifter til utbygging av linjenettet fordeles på hele landet og ikke bare på strømkundene i det aktuelle området.

*Vertskommunene bør få en direkte del av verdiskapingen fra havbruksnæringen i deres kommuner.

* Gjøre det lettere å bygge ut gang- og sykkelveier og styrke belønningsordningen for dette.

* Etablere en ny modell og eierstruktur for riksveifergene i Norge.

* Gjennomføre nye, helhetlige utredninger om utbygging av jernbane i Nord-Norge.

* Kreve alkolås på samtlige yrkeskjøretøy som kommer inn i landet.

* BSU-ordningen skal bare kunne brukes ved kjøp av første bolig, slik at man ikke kan spare i dette når man allerede eier bolig.

*Forskriftsfeste universell utforming av dagens skoler og andre offentlige bygg og sikre finansiering av dette.

*Trappe opp bistandsbudsjettet til 1 prosent av BNI (brutto nasjonalinntekt) årlig og på sikt øke til 1,3 prosent. Regnskogsatsing og støtte til flyktninger i Norge skal holdes utenfor. (NTB)

Etter en lang og intens debatt gikk 89 mot 84 delegater inn for fortsatt statlig eierskap og at helseministeren skal stå for styring av de lokale helseforetakene gjennom føringer gitt av Stortinget. Vedtaket innebærer at dagens regionale helseforetak skal legges ned.

Det betydelige mindretallet ønsket at mest mulig av eierskap og drift skulle overføres til de ti nye regionene, som KrF nylig la fram sammen med regjeringspartiene og Venstre. KrF har vært den store pådriveren for å få til en regionreform.

– En stor mulighet

Partiet var svært splittet om styringen av landets sykehus. Programkomiteen hadde i forkant valgt å ikke komme med en anbefaling, og hele fire modeller ble lagt fram til votering.

Tilhengerne av regionmodellene advarte om at modellen landsmøte har valgt, kunne føre til mer helsebyråkrati sentralt og tap av helseadministrative arbeidsplasser i distriktene.

Les også: Ropstad inn i KrF-ledelsen

– Dette er en stor mulighet for KrF som har kjempet fram regionene. Jeg har tillit til regionspolitikerne at de klarer oppgaven hvis de får både ansvar og drift, og det vil gi livskraft til det regionale nivået, uttalte partiets nye nestleder Kjell Ingolf Ropstad i sin appell i debatten.

De to nestlederne i partiet, Ropstad og Olaug Bollestad, sto på hver sin side i debatten. Bollestad ønsket at staten, ikke regionene skulle få ansvaret.

– Jeg skulle vært med på å legge sykehusene til regionene dersom de hadde vært likere. Vi må sikre at vi har et likt helsevesen over hele landet, sier Bollestad til NTB.

Bollestad mener modellen som landsmøtet valgte, vil sikre nasjonal politisk styring, samtidig som de 31 lokale helseforetakene får mer makt og kan se arbeidet på sykehus og i kommunene på helsefeltet bedre i sammenheng enn dagens regionale foretak har klart.

Minnet om sykehusstrid

Under debatten advarte særlig delegater fra Møre og Romsdal mot å overføre sykehusmakt til et regionalt nivå.

Steinar Reiten minnet om den betente striden fylket sto oppe i for noen år tilbake i spørsmålet om nytt sykehus skulle bygges i Kristiansund eller Molde.

– Den forgiftet det politiske samarbeidet og det forplantet seg til andre steder. Det er derfor bedre å løfte ansvaret til statsråden. Den avstanden tror vi faktisk er nødvendig for å hindre det vi har opplevd i Møre og Romsdal, sa Reiten, som er KrFs førstekandidat i fylket.

Les også: – Vi må ta et større ansvar

Det store flertallet i salen var tydelig på at det viktigste var å bli kvitt de regionale helseforetakene. «Byråkratisk mastodont», «mangel på demokratisk og politisk kontroll», og politikere som sitter som «gisler» i bedriftsøkonomiske styrer, var blant karakteristikkene som ble brukt.

-Trenger nye regioner

KrF ønsket primært færre og større regioner enn dagens ti. Under debatten uttalte enkelte delegater at dagens struktur delvis er utslag av sterke lobbyister. Mens deler av landet er slått sammen i store regioner, har Møre og Romsdal, Rogaland og Oslo fått fortsette alene. En løsning for de tre nordligste fylkene er heller ikke landet.

Hvilke oppgaver KrF mener at de nye regionene skal sitte igjen med, ble ikke avklart under landsmøtet. Flere tok til ordet for at ansvaret for tannhelsetjenesten, som regjeringen nylig overførte fra fylkeskommunene til kommunene, må til regionene igjen.

Les også: KrFU: – Uaktuelt å fortsette som støtteparti for Frp

Partileder Knut Arild Hareide sier han mener det er en rekke oppgaver og arbeidsplasser som kan overføres til regionene, og ramset blant annet opp ulike type tilsyn og oppgaver inn transport, landbruk og plansaker. Han gjorde det samtidig klart at KrF ønsker omkamp om regionreformen.

-Jeg mener at regionreformen ikke er ferdig. Vi trenger nye regioner, uttalte Hareide.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært