Fotlenke hindrer vold og trusler

– Effekten er bra, fordi det blir slutt på brudd på kontaktforbud og besøksforbud, sier Hans Christian Dragvoll, familievoldskoordinator i Follo politidistrikt til Dagsavisen.

Kun fem personer går nå med omvendt voldsalarm (OVA) i Norge. Tre av disse befinner seg i Follo politidistrikt, som dermed er i front i landet når det gjelder å ta i bruk dette virkemiddelet.

Les også: Slått med kjetting til hun besvimte - likevel slipper eks-kjæresten voldsalarm

Fotlenken beskytter

Omvendt voldsalarm er en elektronisk fotlenke som gjør at voldsutøvere kan overvåkes, og er knyttet til en alarm som går hos politiet dersom voldsutøveren kommer innenfor en viss beskyttelsessone rundt voldsofferet. Poenget er å flytte byrden over fra offer til gjerningsperson.

– Fotlenka gjør at vi kan være i stand til å beskytte på en helt annen måte enn tidligere, fordi vi varsles om mulig brudd mye tidligere enn vi ellers ville blitt, sier Dragvoll.

Fem personer går med omvendt voldsalarm i Norge nå, og dette er personer som gjentatte ganger har brutt besøksforbud og kontaktforbud. Etter at de fikk omvendt voldslarm har de imidlertid skjerpet seg kraftig: det har ikke vært en eneste voldsepisode, ikke én trussel og ikke et eneste forsøk på å oppsøke offeret. Det bekrefter både Follo politidistrikt, Søndre Buskerud politidistrikt og Oslo politidistrikt, som er de tre politidistriktene som for øyeblikket bruker omvendt voldsalarm i Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Slik ser en omvendt voldsalarm ut. Foto: Politiet

Sterke reaksjoner

8. mars skrev Dagsavisen om voldsofferet «Elin», som har vært på flukt i 18 år fra sin voldelige ekskjæreste, og om at 1.246 personer som utsettes for vold og trusler må bære voldsalarm i Norge, mens kun fem gjerningsmenn må bære såkalt omvendt voldsalarm. Det har fått mange til å reagere.

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp), Riksadvokaten og Krisesentersekretariatet har alle bedt om at bruken av omvendt voldsalarm må kraftig opp, men hos påtalemyndigheten i norske politidistrikter har det gått sakte, selv om det er over to år siden det ble en teknisk og juridisk mulighet.

Les også: – Byrden bør flyttes til overgriperen

Voldsutøver bør flyttes

I tillegg til at det er svært få voldsutøvere som må gå med omvendt voldsalarm i Norge i dag, er det sjeldent at voldsutøvere bes om å flytte, slik at vold og trakassering skal opphøre.

– Jeg kan ikke se at det i noen sak der det utøves vold eller trues med voldsutøvelse skal være offeret som bærer ansvaret og selv måtte søke tilflukt et annet sted enn i eget hjem. Hovedregelen må være at det er voldsutøver som skal bære belastningen og flytte ut. Det er påtalemyndigheten som ilegger et besøksforbud som også kan omfatte at personer forbys å oppholde seg i sitt eget hjem, sier justisminister Amundsen til Dagsavisen.

Samtidig er situasjonen altså dramatisk annerledes i dag: 1.084 personer, de fleste av dem kvinner, og flere av dem barn, lever i dag på hemmelig adresse i Norge.

Les også: 50 ofre må ha voldsalarm - bare én voldsutøver må ha omvendt voldsalarm

Forebyggende

I tillegg til at volds- og trusselutøvere så langt har holdt seg skinnet, fører omvendt voldsalarm også til større trygghet for voldsofferet, ifølge Hans Christian Dragvoll ved Follo politidistrikt.

– Inntrykket vi har er at de fornærmede føler seg tryggere enn før, og at de stoler på at politiet vil ta byrden med å følge opp et brudd, sier han.

Han tror omvendt voldsalarm virker forebyggende også når det ikke brukes.

– Selv før man eventuelt setter på lenke tror jeg det at man vet at man tar i bruk lenken virker forebyggende. Det gir politiet mulighet til å forebygge i mye større grad enn før, sier han.

Tekniske problemer

Selv om omvendt voldsalarm har vært en suksess når det gjelder å stanse vold og trusler så langt, har ikke innføringen vært helt uten tekniske problemer.

– Det er litt startvansker. Vi har hatt litt tekniske problemer med at alarmen går av noen ganger, sier Anne-Bente Kentsrud, koordinator for familievold og seksuelle overgrep ved Drammen politistasjon.

Et annet problem er at fotlenken må lades hver dag, og det må personen som er dømt til å bære den selv sørge for. De som må bære omvendt voldsalarm har imidlertid sterke insentiver til å sørge for at alarmen er ladet opp. Dersom de ikke følger opp som avtalt, kan det føre til at de må bære fotlenken enda lenger, eller de kan bli møtt med varetektsfengsling og påfølgende fengsling.

Les også: Trine Skei Grande: Noen sier faktisk "unnskyld" og går inn på nettet og sletter hetsen