Utlendinger tar 40 prosent av doktorgradene i Norge

Fire av ti doktorander i Norge i fjor var utenlandske statsborgere. Foto: Frank May / NTB scanpix
Fire av ti doktorander i Norge i fjor var utenlandske statsborgere. Foto: Frank May / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor ble det satt ny rekord for andelen doktorgrader tatt her til lands av personer med utenlandsk statsborgerskap. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge tall fra NIFU var 532 av 1.410 avlagte doktorgrader i Norge levert av personer med utenlandsk statsborgerskap. Det er en rekordhøy andel på nesten 40 prosent, og innen teknologiområdet sto utlendinger for to av tre doktorgrader. Lavest var andelen innen medisin, der én av fire avhandlinger var signert personer med utenlandsk pass.

– Norge har antakelig de beste PhD-vilkårene i verden. Du får god lønn, sykelønn og pensjonspoeng, sier Sofie Høgestøl, leder for stipendiatorganisasjonen UiODoc, til Forskning.no.

Andelen har steget med 10 prosentpoeng på sju år. Blant de nesten 90 nasjonene representert var nærmere halvparten av de utenlandske statsborgerne fra europeiske land, 30 prosent kom fra Asia, 13 prosent fra Afrika, mens ni prosent var fra Nord- eller Sør-Amerika. Blant doktorandene i fjor hadde 30 prosent av kvinnene og 45 prosent av mennene utenlandsk statsborgerskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høgestøl mener de er en stor ressurs fordi norske studenter og forskere er dårlige på å reise ut.

– Utenlandske forskere kan gjøre fagmiljøer mer dynamiske. Med utdanning fra andre steder kan de ha andre innfallsvinkler. En internasjonal forsker tilfører et mangfold i fagmiljøet som man ikke ville hatt ellers, sier hun.