Høy temperatur i terrorhøring

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er sterkt uenig i Riksrevisjonens konklusjon om at verken Forsvaret eller politiet har evne til å sørge for god nok sikring av bygg og andre objekter i en trusselsituasjon. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er sterkt uenig i Riksrevisjonens konklusjon om at verken Forsvaret eller politiet har evne til å sørge for god nok sikring av bygg og andre objekter i en trusselsituasjon. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både forsvarssjefen og politidirektøren er rykende uenige i Riksrevisjonens påstand om manglende evne til terrorsikring. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sterke motsetninger og anspent stemning preget høringen til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om terrorsikring mandag.

Bakgrunnen for høringen er denne: Den 1. januar 2011 kom en ny instruks om bedre terrorsikring. Fire år senere, i 2015, var det fortsatt "svært alvorlige" mangler i politiets og Forsvarets evne til å sikre bygninger og infrastruktur i en trusselsituasjon, ifølge Riksrevisjonen.

Det kontrollkomiteen vil ha svar på, er hvorfor det har tatt så lang tid.

– Dette er først og fremst regjeringens ansvar, sier komitéleder Martin Kolberg til NTB.

Ikke enig

Men forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er overhodet ikke enig i Riksrevisjonens konklusjon.

– Jeg deler ikke Riksrevisjonens vurdering av at Forsvaret ikke er i stand til å sørge for skikkelig objektsikring. Vi har kunnskap, kompetanse og materiell til å beskytte ethvert objekt, slo Bruun-Hanssen fast mandag, første dag av den to dager lange høringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også politidirektør Odd Reidar Humlegård har en helt annen oppfatning enn Riksrevisjonen av kvaliteten på samarbeidet mellom politiet og Forsvaret når det gjelder terrorsikring.

– Politiet har aldri samarbeidet mer eller bedre med Forsvaret. Riksrevisjonen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til dette arbeidet i sine konklusjoner.

– Når det gjelder sikringsverdige objekter, har vi prioritert de viktigste byggene, og de er nå innenfor en gullstandard, slo han fast i høringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Bruun-Hanssen karakteriserer samarbeidet med politiet som "meget godt"

– Betyr det at du mener Riksrevisjonens konklusjon er gal, ville komitéleder Martin Kolberg (Ap) vite.

– Jeg har en annen oppfatning, svarte Bruun-Hanssen.

Bakgrunn: Politiet og Forsvaret ute av stand til tilstrekkelig sikring

Tatt tid

Han erkjenner imidlertid at arbeidet med terrorsikring har tatt tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette har vært betydelig mer omfattende enn noen så for seg da forskriften kom i 2011, sier Bruun-Hanssen, som også innrømmer at sikringen av Forsvarets objekter ikke er god nok i forhold til de økte standardene som kreves i sikkerhetsforskriften. Hittil er det brukt nesten 1 milliard på nye sikring, men med svært mange objekter tar det tid å sette tiltakene ut i livet, ifølge forsvarssjefen.

Det la også direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Kjetil Nilsen vekt på i sitt vitnesbyrd til komiteen.

– Det er helt åpenbart objekter som ikke er tilfredsstillende sikret i dag, sa Nilsen og pekte på at det særlig før 22. juli var lite oppmerksomhet om sikkerhet.

Etterslep

– Vi har et etterslep, sier han til NTB og legger til at i dag vet mye mer om hva som skal beskyttes. Først da kan man ha en meningsfull drøfting av hvordan man kan beskytte det, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det er også mye som ikke er gjort, og jeg skulle ønske vi hadde kommet lenger, erkjente han overfor kontrollkomiteen.

Ifølge Nilsen er det de ulike departementene som skal utpeke hvilke objekter som skal vurderes. Deretter skal virksomhetens eier sørge for risikovurdering og hvilke grunnsikringstiltak som skal iverksettes. Først da kan NSM føre tilsyn med sikkerheten. I dag føres tilsyn med rundt 400 objekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor bekymret er dere for situasjonen i dag, ville Jette Christensen (Ap) vite.

– Generelt er vi bekymret for at det ikke rettes nok fokus mot sikkerhet, svarte Nilsen, som ikke ville uttale seg om hvem han mener har ansvaret for situasjonen. Men et av problemene er manglende bevissthet og kompetanse blant ledere i virksomhetene, mener han.

– Alle som har en ledergjerning må etterspørre sikkerhetsinformasjon. Det bør være grunnleggende i enhver virksomhet, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Strid om Heimevernet

Heimevernet har fått ansvar for sikring av 40 prosent flere nøkkelobjekter. Samtidig har Stortinget vedtatt at forsvarsgrenen skal krympes.

– Har dere nok ressurser, ville Martin Kolberg vite fra sjefen for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye.

– Nei, var svaret.

Bruun-Hanssen mener derimot Heimevernet har fått det de trenger for å sørge for tilstrekkelig objektsikring.

Det er Frode Larsen fra Heimevernets innsatsstyrke og talsmann for prosjektgruppen Styrk Heimevernet, rasende uenig i.

– Det er Heimevernet som står for den militære objektsikringen i Norge, sier han til NTB. Særlig objekter langs kysten, som oljeplattformer, lar seg ikke beskytte nå som Sjøheimevernet skal legges ned, hevder han.

– Det var en forsikring som kostet 80 millioner kroner i året. Nå ligger alle olje- og gassanleggene våre åpne for angrep, sier Larsen.