Meny

Norges største krigsprosjekt:

Kan endre vårt syn på Norge og 2. verdenskrig

Franske alpejegere på ski i fjellene under kampene ved Narvik i mai-juni 1940. De var med på å sikre den aller første allierte seieren over Hitler. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis du trodde at vi nå vet «alt» om krigen i Norge, tar du feil. I øyeblikket pågår flere store forskningsprosjekter som kan endre vårt syn på Norge og 2. verdenskrig.

Var det norske forsvaret virkelig så sulteforet før 9. april 1940? Stemmer det at den tyske okkupasjonsmakten tappet Norge for naturressurser, eller ble Norge tvert imot tilført ressurser i stor stil? Myter og antatte politiske sannheter kan stå for fall når et nytt, stort, nasjonalt forskningsprosjekt er ferdig om fem år.

Kommentar: Kongens nei, Norges tja (Lars West Johnsen)

Ny kunnskap

Det som nå er Norges største krigshistorieprosjekt starter opp for alvor denne vinteren, og har fått tittelen: «I en verden av total krig: Norge 1939-1945». Prosjektet ledes av Norges arktiske universitet (UiT) i Tromsø, men involverer forskere over hele landet. Helt direkte vil i alt 15–20 forskere jobbe med dette ved UiT i Tromsø, NTNU i Trondheim og Institutt for forsvarsstudier (IFS) i Oslo. Også Narviksenteret vil bidra med forskningsformidling. Prosjektet har en kostnadsramme på nærmere 20 millioner kroner, og lanserer seg selv som «et ambisiøst forsøk på å nytolke fortellingen om Norge under 2. verdenskrig, og sette krigen og okkupasjonen i et europeisk og internasjonalt lys». Underveis kommer det en rekke planlagte tidsskriftartikler, og til sist vil det komme ut en bok.

– Den skal summere opp ny kunnskap og nye perspektiver på norsk okkupasjonshistorie, sier Fredrik Fagertun, leder ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT.

Les også: Ofotbanen stengt etter granatfunn fra 2. verdenskrig

«Sveriges Schindler» erklært død 71 år etter han forsvant

Nordfronten

Fagertun presiserer også at selv om prosjektet er et nasjonalt, så har prosjektet et nordlig perspektiv. Gutta på skauen, Blücher og «kongens nei» er fortsatt med, men:

– I prosjektet ser vi på Nord-Norge som det viktigste territoriet i Norge under 2. verdenskrig. Det betyr ikke at vi ikke er opptatt av krigen i Trøndelag, på Vestlandet eller i Oslo, men vi kommer til å gi det som skjedde i Nord-Norge mer tyngde og vekt, sier Fagertun til Dagsavisen, og påpeker at det store flertallet av tyske soldater var stasjonert i nord. Finnmarks nærhet til Russland og en av krigens største frontavsnitt blir derfor viktig.

– Men vi jobber også spesielt med felttoget ved Narvik i 1940, og om nazistaten i Norge, i tillegg til en rekke andre prosjekter, sier Fagertun.

Les også: 1.300 motstandsfolk vurderes for krigsdekorasjon

Innvandringskritisk nettside skaper bekymring

Stort krigshistorisk prosjekt

UiT vant «anbudet» på dette prosjektet i konkurranse med Universitetet i Oslo, og historiker Tom Kristiansen fra IFS flytter til Tromsø for å lede prosjektet og bli «krigsprofessor».

Tromsø leder også parallelt et annet stort krigshistorisk prosjekt, som tar for seg krigen i Nord-Norge og «nordfronten», definert som Nord-Norge, Nord-Finland, det nordlige Sovjetunionen og havområdene utenfor. «Andre verdenskrig i nord» vil til slutt munne ut i et stort standardverk på 800 sider. Også dette prosjektet har en ramme på nærmere 20 millioner.

Les også: Ba om å få farlige oppdrag

Store fortellinger

Historiker og direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes, antyder dessuten i siste nummer av tidsskriftet Prosa at det nå ser ut til å være tid for «den store fortellingen» i strømmen av bøker om krigen i Norge. En tydelig trend har lenge vært at man har løst opp store fortellinger i mange små. Det har kommet gode biografier over personer som har vært sentrale under krigen (som Jens Chr. Hauge og Albert Viljam Hagelin), og det har kommet bøker om spesielle krigshistoriske emner (som kvinner i motstandsbevegelsen, eller om krigsprofitører og frontkjempere). Det har også kommet bransjestudier som har brakt nye opplysninger om krigsperioden, som storsatsingen «Hydros historie 1905-2005», og i løpet av våren kommer historiker Bjarte Bruland med en bok om det norske Holocaust. Men Hjeltnes stiller likevel spørsmålet: «Men kanskje er det dags for å skrive en ny, samlet historie?» Hjeltnes nevner det store nasjonale prosjektet i Tromsø, men også at historiker Ole Kristian Grimnes er i ferd med å skrive en bok med et samlet grep om perioden 1940–1945.

Les også: En medrivende historietime

Døgn for døgn

Forfatter Ingar Sletten Kolloen planlegger også å skrive en stor fortelling om Norge under krigen, i seks bind, med arbeidstittelen «Under krigen»

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Les også: Et gufs fra den kalde krigen

Snåsamannen avslører spionfortid

Populært