Islandske drikkehorn gir et nytt bilde av Olav den hellige

ÆRE: Drikkehorn var statussymboler og mye brukt som gave, både i middelalderen og i århundrene etter reformasjonen. Bildet viser ett av få drikkehorn som har forblitt i islandsk eie. Det kalles "Tre kongers horn" og viser Olav den hellige sammenstilt med de gammeltestamentlige kongene Salomon og David.
ÆRE: Drikkehorn var statussymboler og mye brukt som gave, både i middelalderen og i århundrene etter reformasjonen. Bildet viser ett av få drikkehorn som har forblitt i islandsk eie. Det kalles "Tre kongers horn" og viser Olav den hellige sammenstilt med de gammeltestamentlige kongene Salomon og David. Foto: National Museum of Island

Etter reformasjonen skulle ikke Olav Haraldsson lenger dyrkes som en helgen. Islandske drikkehorn kan gi svaret på hvilken ny status helgenkongen fikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Drikkehorn var en verdifull gjenstand, og ble ilagt stor symbolverdi i middelalderen. Det ble blant annet sagt at hornet var fra foten, eller kloen, til fabeldyret griff. Ofte hadde drikkehornene navn, og de var statussymboler og samlingsobjekter, noe ble stjålet og mange havnet i fyrstelige kunstkammer.

– De middelalderske drikkehornene er spredd i samlinger over store deler av Nord-Europa. De var ettertraktete samleobjekter. I motsetning til middelalderens kunst, som ofte blir i kirkerommet til den går av moten eller blir fjernet fordi viser feil ikonografi, havnet drikkehornene i fyrstelige samlinger og kabinetter, og har hatt status helt fram til våre dager, forteller Margrethe Stang ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.

Margrethe Stang var nylig å se i NRK-serien Anno. Her bidro hun med kunnskap om helgener og pilegrimer, for å gi deltakerne innsikt i hvordan livet var rundt reformasjonen på 1500-tallet. Foto: NRK
Margrethe Stang var nylig å se i NRK-serien Anno. Her bidro hun med kunnskap om helgener og pilegrimer, for å gi deltakerne innsikt i hvordan livet var rundt reformasjonen på 1500-tallet. Foto: NRK

Førsteamanuensen er kunsthistoriker, og har nylig begynt å forske på bruken av Olav den hellige på islandske drikkehorn. Stang skrev hovedoppgave om skulpturer av Olav den hellige, og har interessert seg for helgenkongen siden.

Les også: Flere teorier om Hellige Olavs død

Dronninger med drikkehorn

I NRK-serien Anno bidro hun nylig med kunnskapen sin om helgener og pilegrimer, for å gi deltakerne innsikt i hvordan livet var rundt reformasjonen på 1500-tallet.

– Helgener og helgenkult var en viktig del av livet og en integrert del av kulturen. Man kjente til det på samme måte som man veit hvilke fotballag som er best er i dag. Det omhandlet hele livet, det handlet ikke bare om noe som skjedde søndag formiddag, utdyper Stang.

Det var i arbeidet med en artikkel om sjakkbrikkene fra Isle of Lewis, at Stang tok en nærmere titt på dronningfigurene på sjakkbrettet.

Noen av dronningfigurene i de gamle sjakkbrikkene fra Isle of Lewis har drikkehorn i hånden. Det var starten til forskerens interesse for drikkehorn.

– Et par av dem har hvert sitt drikkehorn i hånden. Det gjorde meg nysgjerrig på drikkehornets betydning i middelalderen, så jeg begynte å nøste og fant en liten gruppe, særlig islandske, der Olav den hellige er avbildet, forklarer hun.

Etter reformasjonen var det slutt på helgendyrkelsen som hører med katolisismen. Heller ikke Olav den hellige skulle regnes som helgen. Motivene på de islandske drikkehornene viser at helgenkongen får en ny rolle.

– Der blir han sammenstilt med bibelske idealkonger som kong Salomon, kong David og historiske skikkelser som Karl den store og Konstantin, den første kristne keiser i Romerriket. Det er tydelig at man plasserer den gamle, katolske helgenen i en ny kontekst, slik at han blir en historisk konge og ikke en helgenkonge. Han får en ny rolle. Vi kan bruke hornene til å se et skifte i oppfatningen av Olav, understreker forskeren.

Les også: Arkeologer skal ha funnet kirken til Olav den hellige

Konger i tiden

Hun har en mistanke om at Olav ble oppfattet som en helgen, selv etter reformasjonen.

DETALJ FAR TRE KONGERS HORN: Kong Olav er fremstilt svært likt måten helgenkongen ble avbildet i katolsk tid, tronende og ikledd kjortel og kappe som var på moten på 1200-tallet. Foto: National Museum of Island
DETALJ FAR TRE KONGERS HORN: Kong Olav er fremstilt svært likt måten helgenkongen ble avbildet i katolsk tid, tronende og ikledd kjortel og kappe som var på moten på 1200-tallet. Foto: National Museum of Island

Margrethe Stang var nylig å se i NRK-serien Anno. Her bidro hun med kunnskap om helgener og pilegrimer, for å gi deltakerne innsikt i hvordan livet var rundt reformasjonen på 1500-tallet. Foto: NRK

– Da Christian 4. var på norgesreise i 1599, vet vi at det ble drukket kong Olavs skål i et bondebryllup. Det at det var en kultur for å skåle den helliges skål, er en fin kontekst for drikkehornene. Motivene gjenspeiler bruken, og viser det tette forholdet mellom dem, sier hun.

Å avbilde helgener på drikkehorn, var ifølge Stang vanlig også før reformasjonen, men i tiårene rundt 1600-tallet ser det ut til at olavsmotivet var spesielt populært.

– Det var en interesse for historiske skikkelser i samtiden, under renessansen. Kongeskikkelser var i tiden, og kongen ble også kirkens overhode, forteller Stang.

Les også: Skjelettsjokk for norske forskere på vikingjakt

Lokale variasjoner av helgenen

Noen av dronningfigurene i de gamle sjakkbrikkene fra Isle of Lewis har drikkehorn i hånden. Det var starten til forskerens interesse for drikkehorn.
Noen av dronningfigurene i de gamle sjakkbrikkene fra Isle of Lewis har drikkehorn i hånden. Det var starten til forskerens interesse for drikkehorn.

Mens de norske drikkehornene er glatte og har metallbeslag med inskripsjoner, består de islandske kun av hornet. Til gjengjeld er de rikt dekorerte med et relieff risset inn i selve hornet.

Hvorfor Olav den hellige er avbildet på såpass mange islandske drikkehorn, er et av spørsmålene som forskeren ennå ikke har svar på.

– Olav den hellige må ha hatt en annen status på Island enn i Norge. Betydningen av at han var en norsk konge må ha blitt opplevd annerledes. Olav den hellige var en populær helgen i store deler av Nord-Europa, men jeg tror det er store variasjoner i hvordan han ble oppfattet. Det er ikke sikkert vi ville kjent igjen den Olav som ble dyrket i for eksempel Nord-Tyskland, helgenkulten hadde nok et sterkere lokalt preg enn vi vanligvis tenker.

– I en av de islandske bispesagaene befinner islendinger og nordmenn seg på en båt til Norge, og de diskuterer helgener. Nordmennene synes islendingenes helgener er for veike, men bli selvsagt «straffet» for sjikanen. Det viser at helgenkulten var full av lokale og regionale varianter, og at det var viktig med slik lokal identitet, forklarer Margrethe Stang.

Saken ble først publisert hos Gemini

Personvernpolicy