Folkehelsa og Miljødirektoratet advarer mot helsefarlig skismøring

Skipreparering bør skje utendørs eller i et godt ventilert rom med gjennomtrekk og ved bruk av skikkelig verneutstyr, som maske i beskyttelsesklasse 2, heter det i rådene Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet ga ut onsdag. De to myndighetsorganene ber deg dessuten unngå at smørejernet er for varmt, begrense hudkontakt med smøringen og at du vasker hendene grundig når du ferdig.

Det er påvist på dyr at fluorstoffer kan ha uheldige effekter på lever, immunforsvar, reproduksjon og utvikling. Det er også mistanke om at de kan være kreftfremkallende.

Les også: Holmenkollen er full av giftstoffer

Døde av kreft

Det er økt oppmerksomhet om farene ved bruk av spesielt glismøring som inneholder mye og utelukkende fluor etter at langrennsmamma Toril Stokkebø (49) døde av kreft nylig. Trebarnsmoren satte selv utviklingen av nyrekreft i sammenheng med sine tolv år med skipreparering.

Det er også kjent at skismørere som har jobbet for langrennslandslaget har utviklet helseplager etter å ha pustet inn giftige avgasser fra fluorholdige produkter som smeltes og brennes inn i skisålen med svært høy varme. Landslagssmørerne har nå fått betydelig bedre arbeidsforhold, rent helsemessig, med friskluftmaske, bedre avtrekk og eget rom til påføring av fluorerte smøreprodukter.

Les også: Skismøring kan gi alvorlig sykdom

Gjelder ikke Blå Extra

De fleste produktene som brukes av "vanlige" skiløpere, inneholder ikke fluorforbindelser, men fluorprodukter er blitt mer vanlig for de ivrigste amatørskiløperne. Støv og damp fra glivoks, fluorpulver, flytende fluorglider, festevoks og klister vil inneholde fluorstoffer, understreker direktoratet.

- Dette rådet er ikke først og fremst ment for dem som legger blå Swix på skiene og tusler ut i skogen. Der er eksponeringen minimal. Men ved bruk av pulver, innsmelting og børsting av glismøring kan man bli utsatt for skadelige kjemikalier, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.