Se utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) redegjøre for Norges innsats i Afghanistan i spørretimen på Stortinget tirsdag.
Brende: Afghanistan-ambisjonene var for høye
Ambisjonene var for høye, men det var uansett riktig av Norge å gå inn i Afghanistan, mener utenriksminister Børge Brende (H). SV og Sp syns ikke regjeringen tar kritikken på alvor.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) redegjorde for Norges engasjement i Afghanistan i Stortinget tirsdag.
Et regjeringsoppnevnt utvalg slo i fjor fast at Norge bare delvis nådde målet om å forhindre at Afghanistan ble et arnested for internasjonal terror og ikke lykkes i å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat.
Brende deler denne oppfatningen, men legger vekt på alliansen med USA som avgjørende.
– Det er lett å glemme hvilke sjokkbølger angrepet på USA 11. september 2001 sendte gjennom verden. Norge hadde både en formell forpliktelse i henhold til NATO-pakten og en moralsk forpliktelse til å stå ved USAs side etter terrorangrepene på USA i 2001, sier han.
Utvalget konkluderer med at Norge i stor grad oppnådde målet om å være en god alliert. Rapporten og regjeringens redegjørelse skal nå behandles i Stortinget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenÅpenhet
– Det er bra at man innrømmer at grunnen til at vi gikk inn i Afghanistan, er at vi er medlemmer av NATO, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Hun mener dette har vært borte fra argumentasjonen, men syns det er bedre å være åpen om årsaken for oppdraget både for det norske folk og for dem som sendes ut. Målene som handler om å bygge stabilitet, demokrati og respekt for menneskerettigheter er mer å anse som et ideal, mener hun, og er ikke egnet som begrunnelse i seg selv til å gå inn.
– Det er veldig mange andre land man skulle intervenert i, sier hun til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– På overflaten
– Jeg syns redegjørelsen i altfor stor grad gikk rundt de grunnleggende spørsmålene og beveget seg på overflaten, sier SVs Bård Vegar Solhjell.
Han mener spørsmål som hvorfor det tok så lang tid å få i gang en fredsprosess og spørsmålet om det var mulig å stabilisere Afghanistan ikke ble berørt.
Artikkelen fortsetter under annonsenHeller ikke Senterpartiet er fornøyd.
– Det var mye forsvar av det en har gjort og litt vel lite læring, mener Liv Signe Navarsete.
Hun viser til mangelen på en klar exitstrategi og en plan for å bygge samfunnet i ettertid før man gikk inn.
Navarsete ønsker samtidig at Stortinget i framtiden involveres og informeres bedre om slike militære operasjoner.
– Det som skjer i praksis er at de to store partiene Høyre og Arbeiderpartiet er blitt enige på kammerset. Så kommer en til den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen. Det er egentlig bare et spill for galleriet, mener hun.
Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, som selv satt med ansvar for Afghanistan da han var utenriksminister, mener en viktig erfaring er forståelsen av at det ikke finnes militære løsninger på slike konflikter og at politiske løsninger er komplekse.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det blir ikke lettere når det er så stort militært engasjement hvor mange stater er tungt inne, sier han.
Skortet på samarbeid
Forsvarsminister Søreide medga på sin side at det var manglende samarbeid mellom militære og sivile og mener en stabiliseringsstyrke à la Provincial Reconstruction Team (PRT) neppe vil bli brukt igjen. Norge hadde ansvar for en slik styrke i Faryab-provinsen.
Søreide trakk også fram forbedringer i oppfølging av veteranene som kommer hjem fra tjeneste i utlandet.
